Bokblogger

Nok ein velskrevet krimroman frå Bjerkli.

• Norsk tittel: Onkel Edward
• Forfatter: Myriam H. Bjerkli
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 271
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Bonnier Norsk Forlag

Myriam H. Bjerkli (Født 1963) er blant anna frilansjournalist, oversetjar og er forlagssjef i Forlagshuset i Vestfold. Ho debuterte med ei dikt og novellesamling i 2006 i samarbeid med to andre, før ho i 2007 gav ut si fyrste ungdomsbok. Den heiter «Cyprianus» som også vart til dansk. Etter ei rekkje med diverse utgivelsar, kom ho med si fyrste krimbok, «Lille Linerle» i 2017. Så fylgde «Stella Polaris» i 2019 og «Djevelens Yngel» i 2020. Desse tre bøkene utgjer Kodal-trilogien. «Engelens fall» vart utgitt i 2021, «Grønnøyd monster» i 2022, «Elskede Emilie» i 2023, «Samiras død» i 2024, og «Onkel Edward» i 2025 er så langt den åttende boka om Håkon Haakonsen i hovedrollen.

Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt. Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen. Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Onkel Edward».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 8 i serien om politioverbetjent Håkon Haakonsen. Boka kan leses frittståande, men det anbefales å lese dei kronologisk.

Haakonsen er fortsatt ikkje fysisk eller psykisk til stades på politistasjonen etter det som hendte i «Samiras død», men når sjefen hans, Sylvi Noor, informerer han om funn av levninger av eit barn, så klarer ikkje Haakonsen å holde seg vekke. Dette skal bli starten på ei sak som vil ryste både ham og resten av teamet.

Bjerkli har også i denne krimromanen unnlatt å bruke plott. Me får tidleg vete kven gjerningsperson er, og får bruddstykker frå hans oppvekst og kva som har vert med på å forme ham som menneske. Likevel byr historia på overraskinger og tvister som vil røske litt opp i sinnet til sjølv den mest hardbarka krimlesaren.

Det er ein romanpreget start på boka. Ting går roleg for seg, der forfattar beveger seg djupt inn på det følelsesmessige aspektet. Ho gir oss eit innblikk i den nye kvardagen til Haakonsen og alle tanker han sit att med, i tillegg til ansvaret for to små born.

Mykje av tida går med til avhøyrssituasjoner. Tidvis ligg me også litt foran politietterforskinga, utan at det legg noko form for dempar på spenningsnivået. Snarare tvert i mot. Bjerkli er dyktig til å skape den rette atmosfæren, og til å skildre væremåte og korleis karakterene oppfører seg under pressede situasjoner. Gjennom dette kan ho legge att små spor som kan auke mistanken til personer, men også forvirre. Så ho nyttar seg av alle «lovlege» midlar for å skape ei bærekraftig historie som held seg til siste side er lest.

Enkelte stader får me to sider av samme sak. Dette er eit godt verkemiddel og skaper ei ekstra djupna til historia. Det er fleire forstyrra sjeler som dukker opp, og det er hoderystende innhald. Samtidig får ein på eit snodig vis ein form for medfølelse for gjerningspersonen, sjølv om det han har gjort er brutalt.

Han trakk i armen hennes, prøvde å få tak rundt skulderen, løfte henne opp, men hun var altfor tung. Hodet hennes falt bakover som om det ikke fant feste. Han sank ned ved siden av henne, strøk henne over kinnet, huden kjentes kjølig, men også klam. Han strøk og strøk det kalde kinnet, men hun reagerte ikke. Øynene stirret forbi ham, opp mot himmelen.

Eg liker måten forfatter spinn videre på karakterutviklinga av Håkon Haakonsen. Jobben har meir eller mindre vert heile livet hans. No er han åleineforsørger for to små born, og han må prioritere annleis. Dette er ein fin bi-historie som ligg og går sin gong i bakgrunnen, og som stadig dukker opp att. Dette skaper ein strålende dynamikk, og følelsen av truverdighet er definitivt til stades.

Det er alltid ein fryd å få tilgang til ei ny bok frå Myriam H. Bjerkli. For språket er folkelig og ein veit at det er kvalitet som vert levert. Ho skriv også om samfunnsengasjerende temaer. Denne gongen er det særskilt enslige asylborn som er i fokus. Kva gjer politi og autoriteter for å forsøke å spore opp og finne alle dei som forsvinn frå mottak her i Noreg?

Det var skrevet flere rapporter som alle konkluderte med at det ikke kunne fortsette, og allerede i 2015 vedtok et samlet storting at enslige mindreårige asylsøkere skulle letes etter. Men like fullt, ingenting skjedde. Barna fortsatte å forsvinne.

Dette er på mange måter ei litt annleis krimbok enn det som er vanleg. Her er ikkje spørsmål om kven som står bak ugjerninga, men kvifor. Me fylgjer ofte avhøyr og det som avhøyret handler om parallelt. På denne måten får me eit visst inntrykk av kva den mistenkte held igjen på og kvar han fortel sanninga. Gode verkemiddel er tatt i bruk her med andre ord.

Det er ei lettlest bok, tross sitt alvorlige innhald. Bjerkli kjem med velfunderte betraktninger og overlater ingenting til tilfeldighetene. Med relativt korte kapitler og ein stigende spenningskurve, så har ho atter ein gong klart å skrive ein knakende god krimroman.

Men politiet kom aldri, og etter en stund sluttet han å frykte at de skulle dukke opp. Likevel, den tærende angeren og de stadige marerittene plaget ham fremdeles. Det går ikke an å rømme fra seg selv.

«Onkel Edward» er ein medrivende krimroman som inneheld samfunnsrelaterte temaer og dilemmaer som setter lesar på følelsesmessige prøvelser. Med sitt folkelige språk og ein imponerende karakterutvikling, så leverer Myriam H. Bjerkli nok ein gong på eit skyhøgt nivå. Det er berre å la seg imponere.

TERNINGKAST: 5