Ein strålande forfattardebut frå Susanne Mørk.
- Norsk tittel: Det fraværende
- Forfatter: Susanne Mørk
- Sjanger: Roman, Forteljinger
- Antall sider: 143
- Utgivelsesår: 2024
- Utgiver: Flamme Forlag
Susanne Mørk (Født 1974) er utdanna klassisk sanger og driver Kavakava, som er ein stad for argentinsk tango. Ho debuterte som forfatter med «Det fraværende», som vart utgitt i 2024.

I Det fraværende møter leseren mennesker som møter mennesker, som regel på litt uvant vis. Mennesker med uklare ønsker. Mennesker som forsvinner. Mennesker som forsvinner etter. Det hviler liksom en forbannelse over oss når vi leser. Ofte bretter forfatteren livet til karakterene sine sammen, som et nyvasket plagg, og opplevelse av tid forandrer seg, og sannhet, og mening, og alt det der. De forstås foldet, heller enn kronologisk. Historiene i Det fraværende bekrefter at vi lever tragiske liv, som vi ikke egentlig har kontroll over – men uten at det gjør oss til fortapte skapninger.
Denne boka er eit leseeksemplar frå Flamme Forlag. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Det fraværende».
I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.
Dette er ein roman som inneheld 17 forteljinger som omhandler mennesker.
Historiene er skrevet i både 3-persons perspektiv, og som jeg-forteljinger. Mørk har ein heilt særegen skrivestil og språk, så det tar gjerne ein historie og to for å komme inn i hennes univers og tankebaner.
Forfatter nytter sterke kontraster i sine tekster. Ein finn ofte ein forstyrrende utvikling i historiene, der personer gjerne forsvinner og/eller dør undervegs. Ho nytter seg ofte av gammel vs ung, der samspelet varierer veldig. Nokre vert ofre, medan andre er hjelpsomme.
Jeg ligger under ham på den rå skogbunnen, og han gjør alle ting som en voksen mann gjør med en kvinne. Og nå er jeg kvinne, og jeg er hans, og jeg er helt ren. Men etterpå, når han er ferdig og jeg kjenner varmen renne ut av meg, føler jeg meg ikke som meg selv. Jeg ser for meg en polvott lagt til tørk på ovnen. Den fuktige eimen fordufter langsomt, og votten blir liggende der i evigheter, stiv og tørr, gammel før sin tid.
Boka er lettlest og innehar korte kapitler/forteljinger. I desse historiene kan det oppstå store hopp i tidsperspektiv. Så ein kan få eit heilt levd liv på relativt få sider. Likevel har forfatter klart å få med seg det essensielle i eit menneskes liv, og ein sitter med følelsen av å ha vert med på reisa til vedkommende.
Innhaldet i forteljingene starter stort sett som ein heilt vanleg dag. Der det i det eine øyeblikket er normalt, for så å bli snudd totalt på hovudet. Det viser kor skjørt livet er, og kor fort ting kan snu. Enten det er sjølvforskyldt, eller ein vert utsatt for ein ugjerning.
Ordet «fraværende» dukker stadig opp i innhaldet. Fraværet av f.eks kjærleik, av samhald, av empati, av medkjensle, av samvittighet eller fraværet av ein god oppdragelse. Ytterpunkta er store, men kjernen er lik. Det er ekstremt fascinerende å lese og sjå dei forskjellige utfallsvinklene som historiene inneheld.
Det kan bli ein del «like» historier, men samtidig er dei vidt forskjellige. Det er opne slutter, men samtidig avsluttende på sitt merkverdige vis. Noko er der, men samtidig så er det der ikkje likevel. Ein må gjerne lese litt mellom linjene, og kanskje tolkes enkelte av historiene vidt forskjellig frå person til person.
Dette er ei bok som lever sitt eiga liv. Leser ein denne i f.eks ein lesesirkel, så er eg rimelig sikker på at ein vil få mange forskjellige synspunkter og forklaringer.
Mørk er dyktig til å binde saman metaforer i teksten. Det er ein fryd for auga, og det er både effektivt og virkningsfullt på samme tid. Sjeldan har eg lest ei bok der forfatter treff så godt med å veksle mellom det menneskelege aspektet og det metaforiske.
Vinden og havet, alltid havet, som et mørkt teppe rundt oss, ikke truende, ikke vennlig, det bare var, det bare lå der, og Henrys ben løp opp og ned trappene, latteren rullet frem og tilbake, som bølger mellom de avrundede veggene i hvitkalket mur.
«Det fraværende» er ei strålende bok med ei særegen stemme. Susanne Mørk skiller seg ut frå mengden med denne boka, og det er berre å lære seg navnet først som sist. Dette er ei bok som veldig fort kan bli nominert til forskjellige priser, og eg vert ikkje overraska om den vert oversatt til fleire språk. Rett og slett ein strålende forfattardebut!
TERNINGKAST: 5