Bokblogger

Hjerteskjærende diktsamling om overgrep.

• Norsk tittel: Dikt om overgrep – min historie
• Forfatter: Fasadejenta
• Sjanger: Dikt, Poesi
• Antall sider: 118
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Books On Demand

Fasadejenta (Født 1988) er logisk nok eit pseudonym. «Dikt om overgrep – min historie» er hennes fyrste diktsamling, og vart utgitt i 2024.

Dette er mine dagbok-dikt som ingen skulle se. Dikt jeg skrev i 
ungdommen for å klare å holde ut. Diktene forteller hvordan det var for meg å måtte bearbeide overgrep i en familie der fasade betyr alt. I tillegg til overgrep, beskriver noen av diktene andre vonde opplevelser som ensomhet, utenforskap og svik.
Jeg har flere traumer og en tung bagasje jeg bærer med meg, men heldigvis er bagasjen også fylt med håp, mot og livsglede.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Dikt om overgrep – min historie».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei diktsamling, som omhandler dikt som forfatter skreiv ned i sin dagbok i tida etter overgrep.

Dei fleste dikta er skrevet då ho var mellom 17 og 20 år. Dei er ført inn i kronologisk rekkefølge, og viser hennes veg og tankesett gjennom desse årene. Som 30-åring møtte ho veggen, og tok opp att diktskrivinga. Også fleire av desse dikta er med. Eg er veldig glad for at ho har valgt å ha med dikt frå nyere tid også, og ho skriv reflektert og klokt om tilbakefallet.

Jeg kunne selvsagt ha avsluttet boken her, men jeg vil vise at tanker kan komme tilbake, at kroppen husker, at man kan få et tilbakefall, at man rett og slett blir innhentet av fortiden. Det betyr ikke at du er håpløs. Du er heller ikke alene. Snakk med noen.

I forordet skildrer forfatter ein oppvekst med psykisk vold, omsorgssvikt, seksuelle overgrep og mobbing som foregikk over mange år. Når ho fekk spørsmål om kvifor ho ville dele dikta sine no, etter 15 år, så var svaret enkelt og greit; Det er fyrst no ho var klar.

Gjennom 107 dikt får me ta del i hennes innerste tanke gjennom smerte, vantro, sorg, hjelpeløshet, fortvilelse, men også eit glimt av det berømte lyset i enden av ein bekmørk tunnel.

Kvart dikt har overskrift. Diktene i seg sjølv er stort sett konkrete dikt med forklarende og fullstendige setninger som skildrer hennes kvardag.

Ved eit overgrep kjem (dessverre) ofte skyldfølelse og skam sett frå offeret sitt ståsted. Ein kan dermed kjenne på svik, ensomhet og utenforskap. Dette er noko Fasadejenta er innom titt og ofte gjennom sine dikt, og er viktige element når ein skal bearbeide det som har skjedd.

Me får ta del i opp- og nedturene, og ikkje minst det å holde på fasaden. Det virker som om at siste rest av livsenergi går med til å oppretthalde fasaden. Å beskytte familien var det viktigste. Frykten for ikkje å bli trodd, virker å være større enn håpet om å få hjelp. Å bære på dette spiser ho opp innenfra, der ho legg skylda på det som har skjedd på seg sjølv. Dette fører til blant anna sjølvskading.

Det er ikke min skyld
jeg er ikke den skyldige

Eller vent,

jeg gjorde jo ingenting

jeg burde stoppet det

det er min feil

Frå diktet «Eller?»

Fasadejenta skildrer livet som går i bølgedaler, der ho ikkje legg noko i mellom i diktene. Ho skriv om det mørkeste mørke, og skriker ut sin frustrasjon og smerte gjennom dikta. Ho er også redd for å øydelegge «familieidyllen», og dermed legg ho nok ein stein til si eiga byrde. Det veksler mellom å være bastant og håpefull til å være knekt og utslått.

Det er personlege dikt. Særs personlege, så eg skjønner godt at forfatter velger å «gjemme» seg bak eit pseudonym. Samtidig er det dikt som kan hjelpe andre i ein liknande situasjon, og være til inspirasjon og håp. Tematikken er eit tabu-emne som særs få velger å snakke om. Derfor er denne type bøker viktige.

Fyrste del består av dikt der forfatter er relativt ung. Dette ser ein også att i språket, men det er likefullt godt skrevet. Den siste delen er forfatter i 30-åra, og ein ser meir reflekterte og veloverveide dikt. Her har ho fått ting litt på avstand, men samtidig er det berre ein tanke vekke frå ho. Så snart den tankeskuffen vert opna, så får ho alt i fanget på nytt. Å skrive er terapi for ho, og eineste måten ho klarer å uttrykke sine følelser heilt og fullt på. Dette kjem også tydelig fram i teksten. Det er til tider hjerteskjærende lesing.

Det er vemodig å lese om at det aller meste handler om fasade, fasade og fasade. Må skåne familien. Det at ingen må få veta. Det å frykta for ikkje å bli trudd. Redselen for å få eit stempel på seg. Vil ho politianmelde? Vil eventuelt politiet gå videre med saken eller henlegge? Vil det bli rettssaker? Klarer ho å sjå dei som har gjort ho vondt i augene att? Det er mange slike spørsmål Fasadejenta stiller seg sjølv undervegs i sin prosess, og som kan være til hjelp for andre.

Utenpå sitter smilet
innenfor renner tårene
utenpå er jeg som et lam
innenfor raser løven

Alt skal være bra
ingen skal ha det vanskelig
ingen skal vite
og rykter må ikke gå

Frå diktet «Fasade».

Det er eit «tungt» innhald, der ein får eit innsyn til det innerste i eit ungt sinn som har måtte oppleve det ingen skal måtte oppleve. Fasadejenta er flink med ord og ho klarer å setje ord på sine følelser. Formidlingsevnen er solid, og det eineste som mangler er flekkene etter tårene som må ha dryppet ned på arkene medan ho skreiv.

«Dikt om overgrep – min historie» er ei sterk og velskrevet diktsamling, der forfatter klarer å trigge leser med sine ord. Gjennom poesien har tanker og følelser fått fritt spelerom, og ho tar lesar med inn i sitt innerste sjelebilete. Anbefaler alle å lese den.

TERNINGKAST: 5