Bokblogger

Ein krimroman der journalist Roger Hammer forsøker å løyse ei drapssak.

• Norsk tittel: Buddhaen i Pornoredaksjonen
• Forfatter: Halvor F. Halvorsen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 428
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Kolofon Forlag

Halvor F. Halvorsen er filolog og har jobba som lærer, journalist og oversetter. Han gav ut krimromanen «Buddhaen i Pornoredaksjonen» i 2023.

Roger Hammer jobber som journalist i Porno-Pedersens imperium. En dag kommer en gammel mann inn i redaksjonen og vil selge en historie som han mener er eksplosiv. Den omhandler mennesker i det snuskete miljøet rundt bladforlaget. På vei ut blir gamlingen knivstukket og dør. Roger har dårlig samvittighet fordi han behandlet ham nedlatende, og vil finne ut hvem som drepte ham.
Senere skjer det enda et drap, og det blir klart at mordene kan knyttes til ansatte eller venner av ansatte på arbeidsplassen hans.
Ett av mysteriene skal vise seg å bli viktig for oppklaringen av drapene: På begge drapsstedene ble det etterlatt en buddhafigur. Handlingen spisser seg til: Roger blir utsatt for drapsforsøk, enda et lik blir funnet, kjæresten er redd og vil ta en pause i forholdet til de skyldige er tatt og Rogers konfrontasjon med de hovedmistenkte blir ikke slik han hadde tenkt seg.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Buddhaen i Pornoredaksjonen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman der me fylgjer ein journalist i sitt arbeid med å avdekke eit drap på arbeidsplassen hans.

Roger Hammer er journalist i eit bladforlag, og har nokre tvilsomme medarbeidere og sjefer. Han jobber i bladet Alfamannen, som er eit manneblad og har kontor under samme tak som andre bladredaksjoner i forlagshuset Gemini. Forlaget er styrt med jernhånd av Pål Pedersen, eller Porno-Pedersen som han vert kalla. Han har ikkje ein offisiell stilling i forlaget, men det er ingen tvil om at han er sjefen og høvdingen av imperiet. Det er eit tvilsomt miljø og fleire har ting dei skjuler.

Roger Hammer vert oppsøkt av ein eldre mann som vil selja ein eksklusiv og eksplosiv historie til bladet som omhandler personer rundt bladforlaget. Men før han får fortalt sin historie, vert han knivstukket og drept. Og på drapsstedet finn politiet ein buddhafigur. Dette fører til at Roger kaster seg inn i ei etterforskning på eig hand, og graver djupt og etterkvart faretruende nært dei involverte parter. Noko både han og andre skal få merke på kroppen. Ein kamp for å overleve har byrja..

Handlinga er lagt til år 2000 og historia er skrevet i tredjeperson. Boka er litt annleis enn det ein normalt finn i krimsjangeren. Både i innhold og utførelse. Halvorsen har valgt å bruke dialoger som hovedvekt i sin framdrift. Ein kan finne dialoger mellom to mennesker som går over fleire sider i strekk. Dette er litt uvanleg og ein er avhengig av at det er truverdig og at det føles naturleg. Her lykkes forfatter kun delvis i mine auge.

Starten er bra. Me vert introdusert for personer samtidig som drapsscenen utspeler seg. Dermed kjem karakterene inn i historia på ein enkel og grei måte. Hovedkarakteren er journalist, noko også forfatter sjølv har vert, så den delen føles truverdig. Roger Hammer er ein gravejournalist og gjer alt for å få det berømte scoopet. Derfor tar han og ein kollega på seg rollen som etterforskere. Så er det litt stillstand før det vert fart i sakene igjen. Eg følte at me kom hvertfall litt under huda på enkelte av karakterene. Det aller meste kretser rundt jobbrelaterte saker, men me får ta del i litt av privatlivet til Roger. Han har ein kjæreste og eit forhold som han forsøker å utvikle til å bli noko meir. Men når etterforskninga hans vert personleg retta mot ham sjølv, då får kjæresten nok. Så er det opp til Roger kva han vil prioritere…

Sidan det er fleire redaksjoner under samme tak, så vert det intriger, ryktespredning og upopulære skikkelser i gangene. Med andre ord; det brygger opp til bråk. Det er mange som har eit horn i siden til kvarandre, og det vert eit giftig arbeidsmiljø. Her synes eg det vipper over til det useriøse innimellom. Realismen forsvinn i enkelte situasjoner, og det føles veldig konstruert.

Det er til tider ein erotisk tone og vulgært språk. Men dette er heller unntaket enn normen for resten av språket. Kvaliteten er litt opp og ned både i dialogene og i spenningsdelen. Det er enkelte lange utgreiinger og dialoger som kunne vert kutta vekk utan at det hadde hatt noko negativ effekt på historia.

Han fant seg en vektstang og begynte å laste på skiver. Så satte han en fjærlås på hver side for å holde vektene på plass. I en kasse fant han et belte som han strammet om midjen. Han stilte seg slik at føttene var i skulderbredde, og stanga var plassert over midtre del av føttene. Han pustet dypt inn og bøyde knærne, slik at leggene berørte stanga.

Det er ein god del involverte personer som gjer til at spenninga held seg. Forfatter har valgt å utelate cliffhangere og parallelle historier. Så dette er ein lineær historie som er rett fram. Det store spørsmålstegnet vart om det kom brå vendinger og tvister undervegs. Det svaret får du ved å lese boka.

Eg sakna meir følelser hos hovedkarakterene. Særskilt Roger Hammer vart ein karakter av stein etterkvart. På den eine sida så er han empatisk og god i bunn. Han er kjærleg overfor sin kjæreste og har omsyn for dei rundt seg. På den andre sida så viser han ingen følelser når ha vert utsett for både innbrudd og drapsforsøk. Då forsvinn litt av interessen og nysgjerrigheten rundt karakteren når forfatter velger å utelate reaksjonsmønster i så alvorlege hendinger.

Anne kom forbi og spurte hva som var på ferde, hun hadde snakket med noen naboer som hadde stått og glodd. «Å ikke noe særlig, egentlig,» sa han. «Leiligheten ble robbet og rasert mens jeg tilfeldigvis hadde en medarbeidersamtale med min sjef. Samtidig var det noen som plantet en dynamittladning under bilen.»

Det er utan tvil eit velkomponert plott, men samtidig må ein vere konsentrert medan ein les for ikkje å falle ut av tankegangen til forfatter. For det kan av og til suse over hovudet på leser viss ein ikkje har tunga beint i munnen.

Samarbeidet mellom journalist og politi er definitivt til stades, om enn på eit litt merkverdig vis. Det er nok ikkje alt som politiet ville ha latt ein journalist få innpass i, men av og til så må ein trø til med ein røverhistorie og to for å komme videre. Og det skjer også her. Men slikt må ein tåle i litteraturens store verd. Men alt med måte sjølvsagt.

Ein del meget gode partier er det, der eg som leser setter meg lengre opp i stolen/sofaen og lar meg forføre av det som skjer. Litt humring vert det også når enkelte småartige situasjoner oppstår. Men bak alt dette så ligg det ein mørk historie med drap, trusler, voldtekter og menneskesinn som gjer at ein kan miste troen på menneskeheten.

Hun var kledd i en tynn neglisjé som var knyttet sammen i livet. Under den kunne han skimte en hvit truse med en svart trekant, og litt av de lange lårene kom til syne der kantene burde vært knyttet sammen. Brystene hennes fikk disse fritt, uten å bli hindret av plagsomme tekstiler. Hun tenkte at det burde vært båndtvang på dem når hun skulle omgås menn med høyt blodtrykk.

Tittelen på boka er noko eg stusset over. Eg kan forsåvidt skjønne den når boka er lest, men det virker egentlig mest for å skape oppmerksomhet og skilje seg litt ut fra mengden. Og det klarer han definitivt med ein slik tittel.

«Buddhaen i Pornoredaksjonen» er ein litt annleis krimroman. Med sine lange og frekventerte dialoger, så drives historia framover av menneskene rundt. Det er eit velkomponert plott og boka har enkelte gode actionscener. Det er eit veldig høgt nivå på norsk krim om dagen, og sjølv om denne ikkje når heilt opp i det gode selskap, så er det veldig interessant når forfattere forsøker å gå nye veger, som her.

TERNINGKAST: 4-