Bokblogger

Ein velskrevet og meget interessant dokumentar.

• Norsk tittel: Spionkrigen – Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA
• Forfatter: Bård Wormdal
• Sjanger: Dokumentar
• Antall sider: 349
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Aschehoug

Bård Wormdal (Født 1958) er journalist og har arbeida med problemstillinger knytta til norsk etterretningstjeneste. Wormdal har tidlegare utgitt «Satellittkrigen» (2011), «Spionbasen» (2016) og «Spionkrigen» (2023).

Lyttestasjoner kamuflert som naust i havgapet, spiontokt langt inn på russisk jord, strengt bevoktede radaranlegg, fly og skip som samler informasjon i skjul. Alt dette har vært del av et hemmelig etterretningssamarbeid mellom USA og Norge som også omfatter avlytting på den russiske grensa og tapping av sivile satellitter.
Spionasjen har fanget enkeltmennesker i et høyt spill mellom stormaktene, og både under og etter den kalde krigen har den gjort småsteder i Nord-Norge til mulige bombemål. Likevel har avtalen med USA aldri vært åpent behandlet i Stortinget.
Ved hjelp av nye kilder, som samtaler med tidligere operatører og lekkede dokumenter, viser Spionkrigen hvordan norsk etterretning kan overvåke både fiendtlig aktivitet og vanlige nordmenn. Virksomheten drives av Norge, men er i stor grad finansiert av USA og tjener amerikanske interesser, trolig mer enn norske. Omfanget og metodikken er ikke kjent for offentligheten. Før nå.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Spionkrigen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar som tar for seg norsk etterretning og deira spionsamarbeid med USA.

Denne boka er ein oppfylgjer til utgivelsen «Spionbasen» som vart utgitt i 2016, og som forfattar har jobba med i fem år. Dette vises også att i det systematiske og djuptpløyende materien som Wormdal fremlegger.

Forfatter har klart å få enkelte tidlegare ansatte i etterretningen i tale, og med deira «vitneprov», og offentlige dokumenter og lekkede rapporter så har Wormdal sydd i saman ein imponerende mengde med eit relativt lettfattelig fagstoff.

Tidslinja varierer frå 1940-talet og fram til 2020-talet. Her får me særskilt eit nærgående bilete på kva som foregikk mellom etterretningstjenesten og USA, og då spesielt angående lyttestasjoner i nord. Me får også gjennom ein tidlegare etterretningsmann eit innblikk i kva som rørte seg rundt Noregs grenser og kor lite som skulle til før det kunne gått skikkelig galt under den kalde krigen.

Det handler ein god del om radarsystemet Globus i Vardø. Dette har vert eit enormt byggeprosjekt til milliarder av kroner, men veldig få har kjennskap til det, også dei som sit på Stortinget visste lite eller ingenting medan det vart bygget. Innbyggerne i Vardø vart aldri informert om kva som foregikk, og deira sikkerhet vart dermed satt på prøve all den tid Russland fulgte med på kva som rørte seg. Også kommunen sjølv vart stilt heilt på sidelinja ifølge forfatter.

Etter å ha lest de sparsommelige linjene fra departementet forstod heller ikke politikere i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget at det var snakk om milliardinvesteringer i en ny amerikansk radar på grensa til Russland. Stortinget kunne dermed verken diskutere eller ta standpunkt i saken.

Det er i alt 10 kapitler i boka, med oppdelte underkapitler. Her har forfatter gått gjennom enkeltsaker, men skriv også generelt om den norske etterretningen. Det vert dermed ein del fagstoff, lover og høringer på Stortinget som Wormdal pløyer gjennom med stø hand. Ikkje alt er kanskje like interessant for alle, men det legg ingen demper på innhaldet. Særskilt episodene der forfatter har fått til intervjuer med både navngitte og ikkje navngitte personer, er av stor interesse. Her kjem Wormdal også inn med eigne skildringer rundt møtet, og ein får med ein gong ein nærere relasjon til saken og personen bak.

Sidan informasjonstilgangen er særs begrensa i utgangspunktet, så skulle ein tru at forfatter har tatt seg frihet til å både synse og antyde. Men utan å sitte på fasiten så har Wormdal valgt å la truverdige stemmer og rapporter tale for seg, og unngår dermed å komme med føringer som i ettertid kan vise seg å være feilaktige. Han har også kommentert troverdigheten rundt enkelte av uttalelsene. Så får det være opp til leser å ta det med ei klype salt eller ikkje. Uansett ein fin måte å løyse det på.

Den potensielle informanten hadde fått kalde føtter. Møtet ble dramatisk. «Ottar» mente at han selv ville komme til å bli drept – hvis han ikke selv drepte først. Ottar valgte det siste.

Samarbeidet mellom etterretningstjenesten i Noreg og USA er i fokus, og me får servert mange interessante opplysninger. Ifølge Wormdal har Noreg eit tett samarbeid med USA, kanskje langt tettere enn det ein skulle anta.

Forfatter skriv om bakgrunnen for samarbeidet og opprettelsen av eit globalt etterretningsnettverk der Noreg speler ein viktig rolle. Det handler også om Snowden-lekkasjene som rystet grunnvollene til enkelte lands etterretningsvirksomheter. I nyere tid har han trukket fram saken om Ølen Betong og Frode Berg-saken som dei viktigste hendingene innen spionasje og etterretning.

Det er notehenvisning boka gjennom som ein finn att bak i boka. Det aller meste går på kildehenvisning, og det er då ein ser det enorme systematiske arbeidet som ligg bak.

Eg liker måten Wormdal tenker utenfor boksen når informasjonen ikkje strekker til. Dei lokale innbyggerne i nord har opplevd eit enormt hemmelighold rundt prosjektene. Lyttekabler skaper endog store problemer for lokale fiskere, som taper hundretusener i tapt utstyr. Dette er ein interessant vinkling når ein kanskje ikkje har så masse informasjon rundt sakens kjerne i eit kapittel.

Enkelte steder vart det kanskje litt for omstendelig. Særskilt var det høringer på Storting og lover og regler som vart litt tørt og kjedelig, men som også nødvendigvis må fremheves for å belyse saken frå fleire sider.

Det er kanskje ikkje den mest banebrytende og eksplosive informasjonen som vert fremlagt, men det er definitivt enkelte problemstillinger, spørsmål og svar som er meget interessante. Og det fremkommer informasjon som ikkje har vert i det offentlige søkelyset før nå.

Det tar mange år før Jostein får vite hva han selv var med på da han trodde han skulle drive Finnmarks-fiske etter torsk. Han hadde deltatt i en farefull etterretningsoperasjon som var iscenesatt av CIA og Forsvaret, en operasjon som lett kunne gått fryktelig galt, forstår han.

Boka er usedvanlig velskrevet med tanke på all informasjonsflyt som eigentleg mangler. Forfatter har klart å skape utrulig masse av lite, og ein kan forstå at det har vert eit tidkrevjande arbeid som ligg bak.

Det er også kapitler som innbefatter meir nylege trusler som cyberkrig og virus. Her får me ein lett innføring i våpenkappløpet som pågår virtuelt, og kva enorme skader det faktisk kan forårsake. Eit anna interessant kapittel er det som forfatter går toppene litt etter i næringen. Kven har eigentleg kontrollen på det som foregår, og kva veit dei? Vil me få nokre svar eller vert dei berre avfeid?

«Spionkrigen» er ein velskrevet dokumentar som tar for seg den norske etterretningstjenesten og forholdet til USA. Det er fortsatt eit høgaktuelt tema der forfatter har gjort gråstein om til gull med sitt utfyllende innhald, til tross for den begrensede informasjonen som er å oppdrive. Dette er ei bok av meget høg kvalitet. Anbefales på det varmeste.

TERNINGKAST: 5+