Krimroman som held skyhøgt nivå.
- Norsk tittel: Indre fiender
- Forfatter: Jan-Erik Vik
- Sjanger: Krim
- Antall sider: 253
- Utgivelsesår: 2026
- Utgiver: Forlagshuset Vest AS
Jan-Erik Vik (Født 1973) jobber som veileder i Aktiv fritid i Kristiansand kommune. I 2010 debuterte han som forfattar med novellesamlinga «Siste timen». Sidan har han gitt ut ytterlegare fire novellesamlingar. Vik har publisert over hundre noveller i ulike magasiner i Noreg, Danmark og Sverige. Han har også sin eiga podcast kalla «Uvirkelig», og er eit samarbeid med Svarttrost. «En grav å gå til» er hans fyrste kriminalroman. I 2023 gav han ut «Døde øyne ser ikke». I 2026 kom han ut med krimromanen «Indre fiender», som er bok nr.3 i serien om Emil Ribe.

Etter en sommerfestival i Kristiansand er 21 år gamle Amalie sporløst forsvunnet. En dramatisk hendelse i domkirken kort tid etter får etterforsker Emil Ribe til å frykte en urovekkende sammenheng. En brokete fortid og flere tunge saker gjør at Ribe bærer på sine egne demoner. Han sliter med søvnløse netter, dårlig samvittighet og indre fiender som aldri gir ham fred. Grenser overskrides, og fortidens spøkelser ligger som en tykk tåke over livet hans. Samtidig utvikler forsvinningssaken seg til å bli mer intrikat enn først antatt …
Denne boka er eit forhåndseksemplar frå forfattar, og boka er forventet å bli publisert 01. Mars 2026. Eg har skrevet min egen subjektive vurdering av «Indre fiender».
I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.
Dette er ein krimroman og bok nr. 3 i serien om politimannen Emil Ribe. Boka kan leses frittstående, men det anbefales å lese bøkene kronologisk.
Ei jente på 21 år vert meldt sakna. Samtidig tar ein mann sitt eiga liv i ei kyrkje med vaktmesteren som vitne. Er det to frittstående hendinger, eller er det ein sammenheng? Emil Ribe og makkeren Gunnar Solvang tar sakene. Saker som skal bli langt meir kompliserte enn det dei fyrst såg for seg.
Det var likevel ikke den ekstreme eimen som satte oss ut. Den hadde vi nok håndtert. Men synet som møtte oss, var av en karakter vi aldri hadde opplevd tidligere.
Parallelt med at Emil jobber med sakene, så foregår det ein indre kamp i ham, som er vél så utmattende som det politijobben er. Samboeren hans, Rita, forsøker å nå inn til ham, men Emil vender berre ryggen til og seier at alt er bra. Det han ikkje veit er at han med dette driver samboeren vekk ifrå seg.
Det handler mykje om psykisk helse. Dette kan berøre alle, uavhengig av yrkesgrupper og alder, og viser at det som kan sjå fint ut gjennom det ytre, treng ikkje bety noko når vedkommende klarer å holde på fasaden.
Vik skildrer ein kompleks hovedkarakter. Emil Ribe slit med barndomstraumer, og indre demoner som rir gjennom tanker og handlinger. Når han går (nesten) umotivert til fysisk angrep på ein nabo, er bunnen nådd. Han slit med å skjule sine problemer for omgivelsene, og når han endelig velger å prate med nokon, så er det noko som løsner inni ham. Men til hvilken pris, og er det for seint å redde forhold og eget rykte?
Noen ville sikkert klappet meg på skulderen og sagt at han fortjente det. Men det handlet ikke om det. Det handlet om at råskapen som stadig blinket i mørket. Jeg var så tørr i munnen at jeg knapt klarte å spytte.
Vekslinga mellom jobb og privatliv gjer at forfatter har fleire strenger å spele på. Det er gode spenningstopper og sjølv om ein god del handler om privatliv, så er det likevel spennende og intenst. Det eine fylgjer det andre, og til slutt går jobb og privatliv hånd i hånd. Emil tar med andre ord med seg jobben heim, og tanker og det han slit med fylgjer han gjennom arbeidskvardagen.
Det er eit tilbakeblikk i boka som er godt markert og som er vesentlig for kva hovedkarakteren har vert gjennom og er noko av grunnen til at han sliter psykisk. Denne sekvensen er meget velskrevet og viser litt av kompleksiteten til karakteren.
Plottet er solid, sjølv om det legges føringer her og der. Men plottet er berre ein liten del av historia. Det er mykje som skjer, og me fylgjer ein hovedperson som går gjennom mange situasjoner som slit fysisk og psykisk på ham. Så om ein føler at det virker opplagt og ein synes at plottet er litt grunt, så kjem det stadig nye tvister og overraskelser når ein minst venter det.
Språket er imponerende og dialogene flyter sømløst gjennom heile boka. Det er få eller ingen kjedelige partier og ein finn mange interessante karakterer som skaper fine motsetninger. Det er fine kapittellengder med gode cliffhangere som held på spenninga og gir meirsmak til å lese eit kapittel til.
Eg liker måten Vik skildrer Emil Ribe; ein karakter som er seg sjølv på godt og vondt. Der menneskelige aspektet speler ein sentral rolle, og her synes eg at forfatter er knakende god i sine betraktninger og formidlingsevner.
Jeg ble stående igjen, fullstendig tom for krefter. Jeg forstod jeg måtte gjøre noe. Jeg forstod at jeg var i ferd med å gå i oppløsning. Igjen… Tankene dro seg deretter tilbake til det som var så svart. Til fortiden og det jeg aldri ville slippe unna.
Det er hovedsaklig etterforskningskrim, men det går over til meir actionfylt mot slutten, utan at det vert overdrevet eller urealistisk. For realismen er definitivt til stades. Ein trur på det som skjer og det heile føles realistisk.
PS: Boka har forventet publiseringsdato 01.03.26
«Indre fiender» er ein krimroman utan dødpunkter. Den er intens og spennende på så mange plan. Frå det psykiske aspektet til etterforskning og konfrontasjoner. Det er mange spørsmål som dukker opp, og forfatter klarer å svare truverdig og realistisk på alle. Dette er ein krimroman med gjennomgående skyhøgt nivå, og Jan-Erik Vik skriv med ein innlevelse som er få forunt.
TERNINGKAST: 6