Bokblogger

Nok ein solid hyggekrim med privatdetektiv Olivia Henriksen i hovedrollen.

• Norsk tittel: Plyndrere i sommersol
• Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 269
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Fagervik Forlag

Lene Lauritsen Kjølner (Født 1962) er skribent og forfattar. Ho debuterte som forfattar med novella «Armer og Bein» i 2013. I 2014 kom den fyrste av til no ti bøker (2025) om privatetterforskar Olivia Henriksen. Med «Høyt henger de» vann ho Nytt blod-prisen for beste krimdebut. Ho har også gitt ut ei rekkje noveller. I 2020 gav ho ut romanen «Petra Pettersens perfekte plan», før ho kom ut med juleromanen «Jul i Sandøsund» i 2021. Ho følgde opp med «Petra Pettersens perfekte Påske», «Sommer i Sandøsund», «Jul på Petronellas pensjonat» i 2022, «Julemysteriet på Sjøfryd» i 2023, og «Petra Pettersens perfekte problem» i 2024. I 2025 gav ho ut fyrste bok i serien om Seilerholmen, nemlig «Sommer på Seilerholmen», og fulgte opp med «Høst på Seilerholmen» samme år.

Privatdetektiv Olivia Henriksen og en engasjert Mona er på utflukt i grønn natur for å slutte seg til anti-solcelle-lobbyen. Grunneiere og utbyggere vil gjøre om ei myr med utrydningstruede vekster og sjeldne fugler til et gigantisk solcelleanlegg. Men da de banker på døren til Stian Skog, lederen av protestbevegelsen, finner de ham død. Førstebetjent Evert Karlsen dukker opp i sin sedvanlige grusomme genser. I tillegg blir Torsteins oppgitthet liggende som tåke over myra og Olivias privatliv. For hvem kan ha drept Stian Skog? Olivia tar saken i hemmelighet og spaner på en merkelig lokalbefolkning. Er det noen av dem, eller rett og slett solcelle-lobbyen som har villet kvitte seg med en brysom hindring? Olivia dukker ned i perfekte vedstabler og voodoo-dukker, men det viser seg at myra byr på mange overraskelser …

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Plyndrere i sommersol».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr 10 i serien om privatdetektiv Olivia Henriksen. Den kan fint leses frittstående, men det anbefales likevel å lese bøkene kronologisk for å kjenne til bakgrunnen til fleire av karakterene.

Kjølner valgte å ta ein aldri så liten pause frå Olivia Henriksen, men etter to års fravær er ho endelig tilbake. Og sjølvsagt er beaglen Dino med, i tillegg til fleire av dei kjente og kjære karakterene frå dei foregående bøkene. Denne gongen besøker Mona og Olivia lederen av ein protestbevegelse, kun for å finne hunden hans skadet og ham sjølv død. Dette er starten på ein etterforskning som skal føre ho til myrområder, mistenkelige personer og voodoo-dukker…

Som vanlig er språket skrevet i ein lystig tone, der sjølv eit drap blir nesten hyggelig. Heile universet til forfatter er preget av latter, glede og masse bobler i glasset. Likevel er denne boka kanskje eit hakk meir dempet. Det rår ein alvorlighet over bygda, og Olivia og Mona virker å være meir preget av ei sak enn dei kanskje har vært før. Dette er nødvendigvis ikkje ein dårleg ting, det gjer dei berre meir menneskelige. Men du skal ikkje være redd for at latteren ikkje er rett rundt hjørnet, for det er den definitivt. Det oppstår absurde og morosamme situasjoner og artige kommentarer. Torstein er mannen til Olivia og er politimann. Dette skaper visse konflikter dei i mellom når Olivia fisker etter konfidensielle opplysninger som Torstein ikkje kan seie. Han byrjer å bli lei av at ho stadig finn nye lik og blander seg inn i sakene. Men Olivia ser det ikkje på samme måte. Ja, ho er påtrengende og gir seg ikkje, men at ho skal etterforske ei politisak? Å nei, å nei, å jo… Sjølvsagt gjer ho det, om så i all hemmelighet saman med Mona.

Skogen rundt meg er tett og dunkel, og hadde jeg vært av den lettskremte typen, så kunne jeg valgt å bli temmelig redd. Men det er jeg selvsagt ikke, jeg er en tøff og erfaren privatdetektiv med bein i nesa og pepperspray i lommen, så jeg velger å ignorere at hjertet mitt banker veldig mye raskere enn normalt.

Det er drama og spenning frå start av, og det er ein godt oppbygget historie som speler på samme oppskrift som dei foregående bøkene i serien. Det er ikkje så mykje nytt i så måte, men det er likevel eit plott som held seg til siste slutt. Ein forskjell ein kanskje kan legge merke til, er at det er mindre besøk på hotellet og mindre snakk med og om andre vener og kjente. Olivia går med fornya energi inn i ei sak, og bruker mesteparten av tida på å besøke personer som kan ha noko med saken å gjera.

Dyr og særskilt hunder er eit tema som Kjølner bruker mykje av gjennom historia. Det fungerer heilt utmerket, og viser at hunden er menneskets beste ven.

Olivia intervjuer og snakker med fleire personer for å forsøke å nøste opp i saken. Det er med andre ord eit møysommelig etterforskningsarbeid som ikkje inneheld høgt tempo og store actionscener. Likevel er det spennende og med ein humoristisk snert i dialoger og observasjoner så saknar ein faktisk ikkje dei store temposkiftene. Dessuten veit ein (viss ein har lest nokre av dei andre bøkene i serien) kva ein går til når ein byrjer å lese ei Kjølner-bok.

«Å ja?» sier Kim og ser brått veldig våken ut. Altså – plutselig hakket mer interessert i Mona enn det en gjennomsnittlig mann vanligvis er. Og Kims interessenivå vil jeg vurdere som Oransje G, ekvivalenten til et hus som trenger et spark bak for å oppnå den koselige, behagelige varmen.

Miljøet denne gongen er fyrst og fremst rundt ei myr og ein mørk skog. Her foregår det voodoo og til og med trommemeditasjon. Kva skjuler myra og kva er det egentlig som foregår i denne mørke og litt dystre skogen? Det er noko mørkt og skummelt som ligg over heile området, og som Olivia må til livs.

Det er eit herlig karakterregister der gamle og nye karakterer møtes. Ein finn gode kontraster og motsetninger blant dei, og det er ein fin balansegang mellom mennesker og dyr. Olivia er ein særegen karakter som automatisk skaper liv og røre uansett kvar ho befinn seg. Med sine kjappe replikker og ein skarp hjerne som kan dra konklusjoner raskare enn skyggen sin, så er ho ein person som ein berre må like.

«Plyndrere i sommersol» er hyggekrim i sin beste form. Gjennom møysommelig etterforskningsarbeid kjem ein til ein konklusjon til slutt i reineste Agatha Christie-stil. Å lese om Olivia Henriksen er ein attraksjon i seg sjølv, og når Kjølner i tillegg har skrevet eit godt plott, så blir dette nok ei imponerende krimbok med humor og litt alvor.

TERNINGKAST: 5