Bokblogger

Ein stillferdig roman om ensomhet, sakn, sorg og nyvunnet kjærleik.

• Norsk tittel: Små fristelser
• Forfatter: Truls Horvei
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 106
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Kapabel Forlag

Truls Horvei (Født 1957) er forfattar og tidlegare journalist. Han har studert litteratur ved Universitetet i Bergen. «Frostskrift» (2020) er Horveis niende diktsamling. Den fyrste, «Havfruehester» kom ut i 1988. Han har óg gitt ut to ungdomsromaner, «Blå stenger» (1994) og «Siste kvelden» (1996). I tillegg har han laga seks CD-er med poesi og musikk. I 2021 kom han ut med diktsamlinga «Noen gram stillhet», «Framoverlent i fluktstol» (2023), og romanen «Små fristelser» i 2025.

Ole er i sorg over at bestekompisen, Frank, døde brått og altfor tidlig. Han skal kjøpe ullsokker og blir fascinert av ekspeditøren Henny. Det viser seg at Henny kjente Frank godt. Dermed inviterer Ole henne med på kafé for å snakke om kameraten. Oles kone, Rakel, er bortreist. Det nærmer seg julaften, og følelser settes i sving.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Små fristelser».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som handler om ensomhet og venskap.

Ole er snart 60 år og saksbehandler i NAV. Han er gift med Rakel, men ekteskapet deira har mistet litt av piffen. No er Rakel bortreist, og Ole må klare seg sjølv. Han er i tillegg i sorg etter at ein kompis av han døde brått. Ole må innom ein butikk, og der møter han ekspeditøren Henny. Dette setter følelser i sving. Følelser han ikkje har kjent på på veldig lenge.

Horvei debuterer som romanforfatter for vaksne med denne boka, der det aller meste kretser rundt Ole og hans følelsesliv. Eg likte denne karakteren frå starten av. Han kan minne om ein liten Elling-figur. Ein som er forsiktig, som overtenker og som mangler litt sosiale antenner. Likevel tør han å oppsøke folk, tør å vise følelser og snakker åpent om forskjellige ting. Etterkvart som me vert meir kjent med denne personen, så byr han på seg sjølv og må ta fleire moralske val undervegs. Så spørst det om han kjem godt ut av det, eller om han øydelegger det gode fyrsteinntrykket…

Dialogene flyter i ett med teksten. Her finn ein ingen apostrof-teikn som viser at det er ein samtale. Dette var uvant for min del, og enkelte stader stoppa leseflyten når ein må stoppe litt opp for å få med kven som seier kva osv…

Er ikke du sulten, lyst på noe mat? Dette er et drikkested. Jeg har pizza i fryseren, god pizza. Vi stikker hjem til meg.

Dette er ein roman på rett over 100 sider, og er i så måte ein kortroman. Det handler mykje om tanker og om det trivielle som mat, musikk og tv-titting. I Rakels fravær så er det Pus som må holde Ole med selskap, og ein kan føle på ein melankolsk stemning når han sit åleine med tankene.

Samtidig nærmer det seg jul med juleforberedelser og samvær med familie. Dermed får tankespinnet fleire ting å bekymre seg for, og så er det å finne den riktige julepresangen…

Det er ein del artige og småpinlige situasjoner som oppstår. Ein kan bli pinlig berørt på Ole’s vegne innimellom, utan at han sjølv har det samme synet.

Han kjenner duften av henne, Henny, hun dufter godt og er utringet, deler av brystene vises og han merker det i kroppen, hun er fin, tenker han, sannelig er hun søt og det må han ikke tenke, ikke glane på brystene til ekspeditøren i herreklær-butikken: det het det før, og det er mest kunder på hans alder som er her, noen eldre og de fleste menn med kvinnelig følge.

Det er ein stillferdig roman, som til tross for at det ikkje skjer all verden, så føles det likevel som det er ein fin progresjon. Mykje av det kjem nok av at karakterene utvikler seg, og me blir betre kjent med dei på ein dynamisk og god måte.

Det oppstår vennskap og følelser når Ole inviterer Henny ut på kafè. Kva skjer når Rakel kjem heim att? Vil Ole fortelle om dette nye vennskapet? Vil han sjå annleis på kona si? Vil kona eventuelt fortsette ekteskapet? Her finn ein mange dilemmaer og moralske spørsmål som dukker opp. Ikkje alt får me svar på, og noko av det renn litt ut i sanden etter kvart som historia utvikler seg.

Han er nødt til å føle seg frem, ikke lage noe bråk eller diskusjoner i kveld. Så blir de kanskje gode venner, tenker han, og kommer seg ut av krisen, hvis det er en krise, og det er det muligens.

Kva som er bodskapet og moralen i boka er eg meir usikker på. Det er ingen dyptpløyende materie, meir ein rett fram historie som får ein og anna tvist her og der.

Horvei klarer på ein snedig måte å invitere lesar med inn i sitt lille univers. Det er noko med hovedkarakteren som treff ei nerve, tematikk som opptar mange, og dilemmaer og val ein må ta stilling til. Dermed har han kokt i saman ein interessant historie på ein stillferdig måte.

«Små fristelser» er ein kortroman som speler på det melankolske. Kor djupt sitter gammal kjærleik når eit ekteskap mister piffen? Sorg, vennskap, ensomhet og følelser er nokre av ingrediensene i boka. Truls Horvei imponerer tidvis med sin kløktige fortellerstemme, og viser at han kan meir enn å skrive poesi.

TERNINGKAST: 4+