Bokblogger

Ein heilstøpt og spennende fyrste bok i ein ny magisk fantasyserie for born og unge.

• Norsk tittel: Skrothandlerens datter – Gammelskogens hemmelighet
• Forfatter: Frode Eie Larsen
• Illustratør: Marta Leonhardt
• Sjanger: Fantasy, roman, born og unge
• Antall sider: 213
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Megafon Forlag

Frode Eie Larsen (Født 1973) er utdanna diplommarkedsfører frå NMH. Han debuterte med krimboka «Hemmeligheten» i 2011. Etter dette har det fylgt på med ei rekkje utgivelsar. Serien om politietterforskar Eddi Stubb har hausta gode kritikker. I 2019 debuterte han, sammen med programleder og tidlegare toppsyklist Dag Otto Lauritzen, som barnebokforfatter med boka «Tåkedis». Også her har det blitt fleire utgivelsar. Denne serien er kalla «Mot og mysterier» og er fyrst og fremst berekna for barn og unge i aldersgruppa 8-13 år. I 2021 gav han ut fyrste bok i ein ny serie for born, nemleg «Tidsfikserne og grunnloven». I 2022 gav han ut «Tidsfikserne og månelandingen» og «Tidsfikserne og vikingene», og i 2025 gav han ut fyrste bok i serien om «Skrothandlerens datter» saman med illustratør Marta Leonhardt.

Mira og faren hennes bor i et koselig hus i skogen, men nå står de i fare for å miste huset. En byggmester har kjøpt opp hele området for å bygge boliger. 
Det viser seg raskt at det ikke bare er huset til Mira og faren som står i fare. Hele skogen er i ferd med å utraderes. 
Mira og hennes nye kompis Edward, begir seg ut på en reise dypt inn i gammelskogen for å finne ut hvordan de kan stoppe utbyggingen. Koste hva det koste vil!
Og langt der inne i skogen, venter en magisk verden hvor de treffer både underjordiske og overjordiske vesener Mira bare har lest om i oldemorens gamle bøker.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Skrothandlerens datter».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette

Dette er fyrste bok i ein ny fantasyserie for born og unge frå 9 år og oppover.

Mira bur med faren i eit hus tett inntil ein skog. Nå er det planer om utbygging, og i den forbindelse har faren fått varsel om at dei må flytte, og at store deler av skogen vil gå i det samme dragsuget. Dette vil Mira og hennes kompis Edward sette ein stopper for. Når Mira finn ut at ho har evner svært få andre har, og i tillegg møter på vesener ein berre har høyrt om i eventyr, så stig håpet om at dei kan klare å stoppe utbygginga. Men til hvilken pris?

Forfattar har lagt universet sitt til Alvheim. Dette er ein liten stad, der alle kjenner alle. Gammelskogen som ligg i bakkant av Mira og farens hus, er ein skog som inneheld ein magisk verden, og derfra er turen kort til både Jøtulheimen og Fjelldronningens rike. Som ein sikkert skjønner, så er dette ein bokstavelig tala magisk fantasy-reise inn i eventyrenes verd med blant anna hulder, alver, dyr som snakker og eit troll. Her møter ein dermed både underjordiske og overjordiske skapninger i skjønn forening.

Et eventyr ender aldri, for ved slutten av hver historie finner man begynnelsen på en ny.

Det er fleire lag i boka. På den eine sida er det eit sårt tema når Mira stadig vekk minnes moren som er gått bort, samtidig som ho har dårleg samvittighet overfor faren som jobber tidlig og seint for at dei skal ha mat på bordet. På den andre sida er det naturvern, omsorg for andre, mobbing og det magiske og storslåtte. Kontrastene er store, men på mange måter foregår det i to forskjellige verdener, og i så måte er det lett å skilje dette.

Allereie på dei to fyrste sidene i boka får me eit innblikk i dei strålende blyantskissene til Marta Leonhardt. Her er det teikna eit oversiktskart over staden som viser kvar personer bur, og dei viktigste bygningene og stadene. Dette er til god hjelp når dei unge skal lese boka, og dei får eit nært forhold til Alvheim på denne måten. Ein finn mange stemningsskapende teikninger utover i boka. Det er noko «gammelmodig» over dei, og det førte meg tilbake til 90-tallets barnebøker. Dei kler historia godt, og klarer å få fram mystikken og magien som ligg og vaker like under overflata.

Faren til Mira er ein skrothandler, og det er ikkje alltid like ryddig i og rundt huset. På skulen vert Mira kalla «Skrot-Mira», og særskilt ein person er ei bølle som mobber ho titt og ofte. Ho har ikkje så mange venner, så når Edward flyttar til bygda, blir dette eit kjærkomment bekjentskap for Mira. Dei vert gode vener, sjølv om faren til Edward er utbyggeren som vil ødelegge skogen og fjerne huset til Mira og faren. Saman begir dei seg ut på fleire utflukter som dei fleste berre kan drøyme om.

Mira er ein karakter med unike evner. Ho får ei teiknebok frå oldemora, og denne er magisk. Den teiknar sjølv, og viser kva Mira har i vente, kjem med hint og hjelper ho med å overkomme farer og utfordringer. Denne boka speler ein viktig rolle i historia, og det samme gjer samspelet mellom Mira og oldemora. Det er alltid kjekt å sjå når folk kan møtes på tvers av generasjoner og samhandle seg i mellom.

Denne magiske verden dei trår inn i, kan på mange måter minne litt om Narnia. Mystikk og fantasi. Veksler mellom den virkelige verden og den magiske verden. Overtro og skapninger som ikkje finnes andre stader, og sjølvsagt det gode mot det onde.

De forlot den digre salen og treet som Embla hadde sagt var mor til alle trær. Utenfor ventet huldrefolket, dyrene og ulven. Huldra ga noen korte beskjeder før hun svingte seg opp på ryggen til elgen. Lupus lå fremdeles på bakken, og Mira klatret opp etter ragget.

I slutten på enkelte kapitler kjem ei fortellerstemme frå skogen. Denne stemma skaper ein heilt særegen stemning, og ein føler at dette er ei stemme som innehar mykje kunnskap og er djupt respektert. Eit solid verkemiddel frå Eie Larsen.

Det er korte kapitler, fine cliffhangere og det er i det heile tatt ei lesevennlig bok med spredte illustrasjoner rundt om som stykker opp tekst på ein positiv måte. Ein vert kjent med karakterene før nye kjem til. Dei er spreidd utover i boka, og på denne måten vert ein aldri overvelda av navn og relasjoner. Det er også teikninger der karakterer er med, og på denne måten kan ein henge navn og ansikt på knagger, og dermed vert det lett å hugse kven som er kven.

Det er partier med spenning, men denne fyrste boka handler fyrst og fremst om å bli kjent med karakterer, stader og bakgrunnen for det som skjer i bygda og inne i skogen. Det er ein solid grunnmur som er lagt her, og det danner grunnlaget for ein meget interessant fortsettelse. Det er rett og slett ein heilstøpt og strålende oppbygd historie. Måtte fortsettelsen bli like god, så har born og unge mykje å sjå fram til.

Han hadde ikke mer enn sagt det, så var stormen over dem. Den hylte, rev og slet, omringet dem med hvitt. Mira fikk så vidt et glimt av noen trestammer før hun mistet grepet i ulvepelsen og ble kastet av ryggen til Lupus.

«Skrothandlerens datter» er fyrste bok i ein magisk og fantasy-fylt historie. Med skapninger som alver, hulder, troll og dyr som snakker, så kjem den norske folketroa til sin rett. Det er noko mytisk over desse skapningene som alle har eit eller anna forhold til, noko også Frode Eie Larsen spiller på. Ein meget solid start på denne serien, så her er det berre å bruke mørke haustkvelder til å grave seg ned i dette magiske universet.

TERNINGKAST: 5