Bokblogger

Ei bok om uforklarlige hendingar.

• Norsk tittel: Itte tel å tru
• Forfattere: William Kristoffersen & Anne Korsvold
• Sjanger: Dokumentar, Sjølvbiografi
• Antall sider: 350
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Sveum Forlag

William Kristoffersen er ein norsk musiker, komponist og tekstforfatter, og er mest kjent som medlem av dansebandet Ole Ivars. Anne Korsvold er forfattar, healer, medium og tidlegare lærar. Dei gav ut boka «Itte tel å tru» i 2022.

Anne Korsvold hadde hørt på sangtekstene mine og forsto at de hadde temaer som ligna mye på det hun selv er opptatt av. « Som i himmelen», « Jag trodde änglarna fanns», « Alle har sin egen stjerne» og «Englevakt» er bare noen av de sangene som Ole Ivars har gjort innspillinger av. I tillegg til det jeg har skrevet om i sangtekster, har jeg både sett og opplevd helt uforklarlige ting, og hatt noen nærmest uvirkelige opplevelser. Ingen andre har heller kunnet forklare det som har framstått som overnaturlig og uforståelig. På mystisk vis har blant annet min avdøde bestemor vist sin tilstedeværelse i huset der hun bodde og døde. Jeg ble født i hennes hus i Nord Odalen på julaften i 1951, og er eier av fødestedet mitt i dag. Olea Nor, som bestemor het, er fremdeles der på sin forunderlige måte, selv om hun døde i 1988. Jeg håper mine bidrag til boka kan virke litt spennende. Vi er vel alle litt undrende til gåtene i livet. Den dagen jeg erfarte at det kan skje uforklarlige ting foran øynene mine, forandret det meg for alltid. Det å finne en indre trygghet og visshet om at det finnes «noe eller noen» som følger med oss i hverdagen betyr så uendelig mye for meg. Derfor vil jeg gjerne dele mine opplevelser med deg som leser. Jeg er overbevist om at vi er mer enn bare den fysiske kroppen. Vi er mange som har erfart dette. Å få en forståelse for dette, gjør at man endrer sin adferd og vi blir snillere med hverandre, tror jeg. Med denne boka her håper jeg å kunne gi mine medmennesker trygghet, håp og på den måten bidra til et varmere og mer nestekjærlig samfunn. Et samfunn hvor kjærligheten til livet, hverandre, dyrene og naturen er det viktigste av alt.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Itte tel å tru».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette

Dette er ein dokumentar og delvis sjølvbiografi om det overnaturlege og det paranormale, med eit innblikk i healing og medium.

Fyrste del av boka er det historier frå William Kristoffersen. Han fortel om mystiske og uforklarlige hendingar frå huset der bestemor hans budde i. Han kunne få plutselige tanker, innskytelser og forutanelser som viste seg å stemme. Ting flytter på seg i huset, og det skjer uforklarlige hendingar som Kristoffersen den dag i dag ikkje kan gjere rede for korleis gjekk for seg.

Jeg fikk også lov til å se i displayet på kameraet og så med en gang noe som fikk meg til å fryse på ryggen. Håret reiste seg på arma mine. I tåkedotten så jeg bestemors ansikt.

Ein del unødvendig info om familie og forhold er det. For dei som kjenner mannen og området, så er det sikkert interessant å lese om, men for ein utenforstående så vert det overflødig informasjon. Eg som lesar vil lese om det paranormale og det uforklarlige, ikkje om familieforhold.

Nokre bilete er det rundt om i boka, men skulle gjerne sett at det var fleire. Det er også nokre interessante bileter som Kristoffersen har tatt av familien som skal vise ansikter i ei tåkelignende sky som har sniket seg med på biletet. Slike ting er alltid spennende.

Kristoffersen skriv ein del om livet i Ole Ivars, om sanger og plater. Så litt egenreklame er det blitt plass til. Grunnen til at det er med, er nok at nokre av tekstene handler om ting som ein nødvendigvis ikkje ser med det blotte auge, som f.eks engler. Det er også gjort plass til litt informasjon og rask innføring i numerologi.

Anne Korsvold skriv om si eiga oppvekst og sitt fyrste møte med åndeverden. Her finn ein mykje frå eiga familiehistorie, og igjen føler ein på dette med sjølvbiografiske skildringer. Dermed vert det variabel allmenn interesse for det som er skrevet. Enkelte historier er fornøyelige når ho kjem inn på ånder og spøkelser. Då er det raskt tilbake i konsentrert lesemodus, men det hendte at det vart avløyst av uinteressante og meiningslaus info for ein utenforstående.

Det er små historier her og der om alt mogleg. Ein får servert både hummer og kanari gjennom boka. Noko er spennende og engasjerende, medan andre episoder og hendinger er lite interessant. Det som auka truverdigheten var at personer som har vert i kontakt med Korsvold fortel sine historier. Korsvold er som kjent både healer og medium, så enkelte egenskaper har ho tilegna seg som den vanlege mannen i gata ikkje har. Så får det være opp til kvar enkelt om ein trur på det eller ikkje.

Forfatter skriv om åndelige veiledere som ho har hatt stor glede av å fylgje opp gjennom åra. Som f.eks Vis-Knut som levde på 1700-1800 talet. Han var både synsk og hadde helbredende evner, og me får eit lite bilete på kven han var og kva han stod for.

Ellers er ein innom tru, reinkarnasjon, sjeleliv og tidligere liv. Korsvold skriv også litt om sitt daglige arbeid som healer, og kjem med påminninger om kva som er viktig i livet, og har nokre gode råd rundt dette.

Jeg mener bestemt at vi kan kvitte oss med dårlig karma på andre måter også, ikke bare gjennom regresjonsterapi. Det viktigste er å leve her og nå. Kjenne på følelser og observere sinnet. Få inn stille pauser i sinnet slik at vår positive livsenergi får slippe igjennom. Da vil mye av fortiden smuldre bort ved berøring av lyset inne i oss.

Det var etter min meining eit varierende innhald. Noko er for allmennheten, medan andre ting passar betre for dei som kjenner personer og området. Språket er greit, og gjennom teksten så ser ein at ho veit kva ho snakker om. Dette er hennes fagfelt, og det kan ingen ta vekk frå ho.

Gjennom historiene får me eit innsyn i at det kan være meir mellom himmel og jord enn det ein ser med det blotte auge. Det er fleire historier som tar lesar med på uforklarlige hendingar som både forfattar og andre har opplevd. Dette er for meg bokas styrke.

«Itte tel å tru» er ein interessant og fin beretning om det uforklarlige, og me får eit innsyn i livet til ein healer og medium. Gjennom private historier får me ta del i hendingar som har satt sine spor hos dei to forfatterne. Skal ein ha fullt utbytte av boka, så bør ein nok ha kjennskap til personer og stad.

TERNINGKAST: 3