Bokblogger

Ein krimroman med familierelasjoner i fokus.

• Norsk tittel: Dødelig arv
• Forfatter: Gunnar Henriksen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 294
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Henriksen BioInvest

Gunnar Henriksen er fra Trøndelag, men er no bosatt i Stavanger. Han har gitt ut ei rekkje med romaner, i tillegg til novelle og fagbøker. Han debuterte som forfatter tilbake i 2004 med fagboka «Kystsel, havert og steinkobbe» saman med Nils Rov. I 2007 gav han ut sin fyrste spenningsroman; «Oxrana». I 2022 kom han ut med krimromanen «Mustafas dolk», og i 2023 kom «Tyskertøsenes hevn». I 2024 gav han ut «Drapshvalene», og i 2025 «Dødelig arv» som også er ein spenningskrim.

Skipsreder Gustav Wickse er god for milliarder. Han irriterer seg over at kona fikk presset gjennom endringer i testamentet like før hun døde. Der blir ei tidligere fosterdatter dørt opp som arving til rederiet og hele formuen dersom han og hans to sønner faller fra. Familiens advokat er kjæreste med fosterdatteras mor, som etter atten år i irsk fengsel endelig løslates. Advokaten er sentral når grove overgrep og dyp urettferdighet skal hevnes. Nora Nordbotten, barnebarn av lensmann Nordbotten i Malm, utnevnes til etterforskningsleder, og det etableres en egen gruppe med støtte fra Kripos. Handlingen spenner over flere land, både Irland, Tyrkia, Sverige, Sør-Afrika og Kypros, men alt er vevd sammen og fører til mye hodebry for etterforskningsgruppen i Stavanger.

Denne boka er eit utkast til manus frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Dødelig arv».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman, og bok nr. 3 i serien om Nora Nordbotten. Boka kan heilt fint leses frittstående.

Eg må nevne at eg har lest eit utkast til manus. Sidan eg leste den har den gjennomgått forandringer, språkvask etc etc, så sluttproduktet er naturleg nok betre enn det eg hadde i hendene.

Utgivelsesdato er 01.11.2025

John er advokat, og er også advokat for den velstående Wickse-familien. Når ting byrjar å hende i denne familien, når grums fra fortida kjem opp i lyset og når det oppstår eit mord, så vert John i aller høgste grad involvert i saken på alle måter. Han må bevare familiens forretninger, samtidig som han forsøker å komme til bunns i saken, saman med politiet med Nora Nordbotten i spissen.

I starten vert me introdusert for ein rekke karakterer. Det er familierelasjoner og det er litt av kvart, så her bør ein ha tunga beint i munnen. Ein får også tidleg greie på at noko skurrer, men forfatter avslører ikkje kva før det har gått ei stund. Dette er ein fin start, for det gjer lesar nysgjerrig utan at forfatter nødvendigvis gir seg i kast med actionscener. Det aller meste går roleg for seg, da dette fyrst og fremst er ein etterforskningskrim.

Det hun hvisket gjorde et dypt inntrykk på John. Han satte seg tilbake på stolen og stirret på den kritthvite veggen. Advokaten fikk ikke fram et ord, og han var blank i øynene. En tåre kom til syne.

Bernelle, som er syster av kona til den velstående skipsrederen Wickse, sit i fengsel i Irland. Ho er uskyldig dømt for drap og soner ei 18 år lang fengselsstraff. John virker å representere ho, og dei får etterkvart god kontakt. Følelser blusser opp mellom dei to, men vil det vare? Dette er ein fin bi-historie som innlemmes i historia. Bernelle sit på informasjon om familien og ho har eit horn og to i siden på nokre av familiemedlemmene. Det er eit kompleks familiebilete med mange skjeletter i skapet. Det store spørsmålet er kva, kven og kvifor.

Når me får eit nytt møte med karakterer, så vert me ikkje introdusert for dei før i etterkant. Dei virka å verta kasta inn i historia og dette skapte forvirring og surr for min del. Då stopper ein gjerne opp og går litt tilbake for å sjå om det er noko ein har oversett. Så for min del vart det ein rotete start på boka.

John Thybrun-Smith var opprinnelig fra Cairns i Australia, men flyttet til Stavanger sammen med foreldrene som ble lokket av det norske oljeeventyret på sytti-tallet. Mens begge foreldrene fikk en karriere innen oljen, valgte deres eneste barn en annen retning.

Det oppstår ein del sjelsettende episoder for enkelte av karakterene. Her sakna eg eit enda sterkere reaksjonsmønster. Joda, alle reagerer forskjellig, men i gitte situasjoner så følte eg at det vart undergravd og ikkje satt av tid til. Det burde definitivt vert meir vantro og sinne, hjerter som brast osv osv.

Drivet i boka kjem seg betraktelig når ein er ferdig med innleiinga av boka, og etterkvart har fått plassert karakterene. Det er til tider fornøyelig lesning, og Henriksen klarer å skape ein interessant historie med fleire potensielle gjerningspersoner. Plottet er kanskje litt gjennomsiktig for dei med skarpe hjerner, men likevel så holder det eit godt nok nivå til at mange vil finne spenning til siste side er lest.

Språket er bra, dialogene flyt naturleg og den dynamiske utviklinga rundt politibetjenten Nora Nordbotten fortsetter. Me vert betre kjent med ho, og ho får større rolle innad i politiet som ho må ta på strak arm. Ein treng ikkje å ha lest dei to foregående bøkene for å forstå kven ho er. Eg synes at forfatter klarer på ein strålende måte å raskt «oppsummere» kven ho er, utan å faktisk oppsummere.

Miljøskildringene i Stavanger er relativt detaljerte. Forfatter skildrer gjerne stader og gater når ein karakter skal ta seg frå A til B. Så lenge det ikkje vert kjedelig eller kun ein oppramsing, så gir det ein realisme og liv til historia, og Henriksen klarer å holde det innenfor, og me får eit fint bilete på byen og stader rundt Stavanger.

Ved Rogaland Kunstmuseum fikk hun en innskytelse og dreide av fra grusveien rundt vatnet. Hun løp undergangen mot Stavanger Forum Hotel, fortsatte over Madlaveien og svingte ned Eiganesveien.

Historia i sin heilhet føles ikkje heilt realistisk. Til det er det for mange tilfeldigheter som skjer. Men at det er ein god røverhistorie, det er det ingen tvil om. Og i krimsjangeren kan ein forfatter ta seg litt frihet og fikse litt på «sanninga» for å få det til å passe inn i sitt bilete. Forfatter har likevel skapt ein sterk historie med eit godt driv.

Eg likte sluttpartiet, der Henriksen har tatt seg god til til ein gjennomgang og oppsummering av saken. Her samles lause tråder og ein får oppklarende informasjon som kan gi ein aha-opplevelse.

«Dødelig arv» er ein etterforskningskrim som inneheld ein kompleks familietragedie med hemmeligheter og skjulte skjeletter i skapene. Henriksen skriv med ein solid penn og har ein tanke bak kva situasjon som oppstår. Dette ser ein særleg att i den oppsummerende gjennomgangen av saken i sluttpartiet. Gunnar Henriksen si forfatterpil innan krimsjangeren peiker stadig oppover.

TERNINGKAST: 4+