Bokblogger

Informativ dokumentarbok for born og unge frå forskningsmiljøet på Svalbard.

• Norsk tittel: Arktiske mysterier
• Forfatter: Maria Philippa Rossi
• Illustratør: Sara Boccaccini Meadows
• Sjanger: Dokumentar, Born og unge
• Antall sider: 123
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Arctic Storm AS

Maria Philippa Rossi (Født 1984) er frilansjournalist som er busatt på Svalbard. Ho debuterte som forfattar i 2015 med dokumentaren «Verdens fineste fjellturer», og gav ut boka «Arktiske mysterier» i 2025, som er ei barnebok. Sara Boccaccini Meadoes (Født 1986) er kunstner, illustratør og mønsterdesigner frå England, men no busatt i New York. Ho har skrevet og illustrert fleire bøker, deriblant har ho vert illustratør for «Arktiske mysterier».

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til en milliard? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Hæ, finnes det nordlys om dagen? Og hva er egentlig nordlys? I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene, som de voksne snakker masse om, sees og oppleves aller mest i nord. I denne boka får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet. I tillegg vil du garantert aldri mer kunne spise Snickers uten å tenke på isbreer!

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Arktiske mysterier».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei fakta- og dokumentarbok om livet på Svalbard, og passar frå born og unge frå 6 år og oppover.

Rossi har intervjuet og vert med forskere på Svalbard gjennom deira arbeid. På denne måten vert me introdusert for klima, miljø, dyreliv, fauna og annet som det forskes på i arktiske strøk.

Ved kvart kapittel introduserer forfatter to nye ord som blir forklart i kapittelet. Dette er ein fin og lærerik måte å gjere det på, samtidig som det vert satt ekstra fokus på nettopp desse orda.

Det er veldig mange illustrasjoner. Illustrasjoner som er barnlig teikna og som ikkje nødvendigvis har beine streker. Likevel kler det boka og innhaldet godt. Dette gjer også kapitlene meir lesevennlige, både for born og vaksne som eventuelt har høgtlesing. Ein solid jobb frå illustratør Sara Boccaccini Meadows.

I byrjinga av boka er dei forskjellige forskerne teikna og nevnt med navn og kva felt dei forsker på. Foran kvart kapittel finn me att forskeren som forfatter har intervjua og vert med. Dermed veit me også fagfeltet kapittelet skal handle om. Dette er små, men likevel gode verkemiddel som viser at det er gjennomtenkt.

Her og der i boka er det oppført faktabokser med fun-facts. Dette synes eg alltid er ekstra kjekt å lese. Og ein finn mykje artige fakta som ein kanskje ikkje visste frå før av.

Over korte avstander kan isbjørner løpe i 40 kilometer i timen. Når de svømmer, kan de holde en fart på nesten 10 kilometer i timen.

Eg følte at teksten vart litt rotete i enkelte partier. Forfatter forsøker å få med seg så mykje som mogleg gjennom kvart kapittel, men det går, i mine auge, utover strukturen. Det vert hoppa frå det eine til det andre. I tillegg føles ikkje alt like godt forklart, og dermed kan det nok bli «tungt» stoff innimellom for dei yngste.

Forskningsprosjekter kan vare i mange år. Når forskerne har forsket på akkurat det samme i tjue, tretti, førti år, så kan de begynne å si noe om det er endringer eller ikke. Det kalles en tidsserie. Og med lange tidsserier kan forskerne se sammenhenger med resten av næringskjeden, og de kan si noe om hvordan det kanskje blir i fremtiden.

I tillegg til faktabokser, så er det også nokre «prøv selv» bokser der Rossi oppfordrer borna til å forsøke å forske og være nysgjerrig ved å utøve enkle eksperiment heime eller i naturen. Dette er eit fint initiativ og skaper eit bånd mellom det som forskerne holder på med, og borna som er nysgjerrige. Og nysgjerrighet er eit nøkkelord i denne boka. For å få godt utbytte av boka, så bør borna være nysgjerrige av natur og like å lære om ting.

Fleire forskjellige forskere har bidratt i denne boka, og dermed vert også spennvidda stor. Dette er utelukkende positivt, og forfatter når difor ut til fleire med sitt bodskap.

Boka er lærerik og innehar mykje pedagogisk informasjon. Kanskje det vipper litt over til tider, men det er likevel mykje å lære. Rossi klarer å setje lesar inn i det omfangsrike forskermiljøet på Svalbard, og me får ta del i kvardagen til fleire av forskerne. Illustrasjonene vitner om eit kaldt, og tidvis ugjestmildt miljø, og skaper ei fin ramme rundt det heile.

Selv om hoppekrepsen er liten, så har den en enorm muskelkraft. Faktisk den største som noensinne er målt på et dyr.

Rossi har blant anna valgt å setje søkelys på miljøet og viser til ringvirkninger av menneskeskapte endringer, som f.eks plast og boss i havet, og den aukende temperaturen som går ut over isbreer og dyrelivet. Forfatter skildrer også møter med isbjørner og turister som besøker øya. Det er langt frå ufarleg, og turister viser ikkje alltid like stort hensyn til miljøet.

«Arktiske mysterier» er ei informativ og lærerik barnebok om forskningsarbeidet som foregår på Svalbard. Borna bør nok ha ein dose med nysgjerrighet og like å lære nye ting for å få fullt utbytte av boka. Med gode illustrasjoner som treff målgruppa godt, er dette ei bok som mange vil få stor glede av.

TERNINGKAST: 4