Bokblogger

Den skarpe gjengen frå Sofienberg eldresenter er tilbake.

• Norsk tittel: Offervilje
• Forfatter: Tommy Ueland
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 288
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Liv Forlag

Tommy Ueland (Født 1976) jobber i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han har tidlegare utgitt fem engelskspråklige noveller. «Sofienbergmysteriet» som kom ut i 2023, er hans debutroman på norsk. I 2025 kom oppfølgeren «Offervilje».

De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller? Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har. Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle. Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Offervilje».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein feelgood-krim og er bok nr. 2 i serien om Edgar og resten av gjengen på eldresenteret. Boka kan fint leses frittstående, men det anbefales å lese «Sofienbergmysteriet» fyrst.

Ueland tar oss nok ein gong med på eit mysterium som gjengen på eldresenteret må løyse, med god hjelp frå yngre krefter på utsida. Elliot er barnebarnet til Edgar, og han er det stor hjelp i, til tross for at han har CP og sit i rullestol. Dei får også verdifull hjelp frå Elliot’s venninne, Rikke, som er hacker. Saman slår dei hovudene, konspirasjonsteoriene og idéene saman til å utføre aksjoner for å stoppe svindlerne som tømmer veldedighetsorganisasjoner i Oslo for penger. Men veit dei egentlig kven dei står opp i mot?

Det har gått ca eit halvt år sidan der forrige bok slutta. Alle i temaet er fortsatt oppegående, sjølv om helsa til særskilt Alma er skrantende. Men med ei okysgenmaske på eit stativ så får ho fram sine tanker og bodskap likevel. Forholdet mellom Elliot og Rikke har delvis utvikla seg, men det er fortsatt særs usikkert om det er noko mellom dei eller ikkje. Elliot er hvertfall ikkje overbevist. Ein fin lita bi-historie i romanen.

«Basert på det lille vi har av informasjon, vil min foreløpige profil være at det er to til fire middelaldrende menn fra nedre middelklasse, som ser dette som en spennende måte å tjene noen ekstra kroner på.» Hun tok masken raskt ned fra stativet og avsluttet med anstrengt stemme: «Sekundært er det unge jenter, uavhengig av etnisitet, som går alene med slitte klær.»

Starten føltes litt uengasjerende. Det tok litt tid før eg kom inn i sakens kjerne, og skjønte problematikken og utførelsen. I denne boka foregår det meste utenfor eldresenteret, og dermed er ikkje alle like mykje involvert. For det er no ein gang slik at ikkje alle er like mobile når ein når ein viss alder. Dette går utover den tilhørigheten ein fekk til karakterene i den fyrste boka, sjølv om det er videreutvikling også her.

Den som er på jakt etter action og fartsfylt spenning kan fortsette å jakte ein anna plass. Det er eit og anna spenningsmoment her, og dei roter seg opp i presserende situasjoner, men det aller meste foregår i slow motion.

Det som var sjarmerende med den fyrste boka, er også videreført til denne. Det er noko forfriskende med eldre personer som midtpunkt for ein historie. Dei lirer av seg litt av kvart, og det oppstår småmorosamme ting og tanker undervegs. Nokre er frittalende, medan andre er meir tilbakeholdne. Nokre fylgjer med på den tekniske utviklinga, medan andre foretrekker telefon med skive.

Når jeg tenkte over det, så hadde jeg ikke sett Berit uten at Per var i nærheten på lenge. Kanskje de også var veldig gode venner? Glem Tinder, gamlehjemmet er stedet for å hooke.

Eg liker at det er videreutvikling av karakterene. Me kjem stadig meir under huda på dei, nokre meir enn andre. Rikke, som er 27 år,og venninne med Elliot, får ein meir fremtredende rolle. Samtidig oppstår det meir uenighet og konflikter innad i gruppa. Dette føles som ein fin dynamikk når ung og gamal møtes og idéer skal utveksles. Då vil ein møte på motstand, og det har heldigvis Ueland tatt høyde for.

Det skjer meir fysisk denne gang. Ueland har tydeligvis utfordra karakterene til å få pumpa til å gå, og satt dei opp mot ein motstander som er langt større og voldeligere enn dei sjølve. Dette fører til nærkamper, slåssing, og ein skal ikkje sjå vekk frå at det kan dukke opp eit skytevåpen også. Det som kanskje var det mest skremmende i heile romanen var likevel når personer som definitivt ikkje burde satt seg bak rattet, setter seg bak rattet og trur dei er Petter Solberg og Max Verstappen på ein gong. I Oslo’s gater…

Edgar snudde seg rundt og rakk å se blod på hånden hennes, før bilen traff en fortauskant etterfulgt av en høy skrapelyd. Han manøvrerte bilen tilbake på veien, og en jogger kastet seg til siden. I sidespeilet så han at joggeren i alle fall hadde én finger i god behold.

Det er delvis eit plott i ein todelt historie. Det legges rimelig greie føringer, og det handler nok meir om utførelsen og planlegging av aksjonen, enn om kven som faktisk står bak, sjølv om forfatter kjem opp med nokre artige løysninger og overraskinger undervegs.

Språket er like bra som sist, og ein kan ikkje unngå å la seg rive med når gjengen setter seg ned for å planlegge og bruke dei små grå for å finne løysninger på saker og ting. Det er ein fin karaktersammensetning som utfyller kvarandre godt, om enn på vidt forskjellige måter.

«Offervilje» er ein feelgood-krim med sjarmerende karakterer, humor, ein solid dose overmot og litt galskap. Då har ein det ein treng for å skape eit univers som lesar kan senke skuldrene i. Tommy Ueland er eit navn det er verdt å merke seg, for her ligg alt til rette for ei bok nr. 3 i serien.

TERNINGKAST: 4+