Bokblogger

Den ultimate sommerboka.

• Norsk tittel: Sommer på Seilerholmen
• Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 270
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Fagervik Forlag

Lene Lauritsen Kjølner (Født 1962) er skribent og forfattar. Ho debuterte som forfattar med novella «Armer og Bein» i 2013. I 2014 kom den fyrste av til no ni bøker (2023) om privatetterforskar Olivia Henriksen. Med «Høyt henger de» vann ho Nytt blod-prisen for beste krimdebut. Ho har også gitt ut ei rekkje noveller. I 2020 gav ho ut romanen «Petra Pettersens perfekte plan», før ho kom ut med juleromanen «Jul i Sandøsund» i 2021. Ho følgde opp med «Petra Pettersens perfekte Påske», «Sommer i Sandøsund», «Jul på Petronellas pensjonat» i 2022, «Julemysteriet på Sjøfryd» i 2023, og «Petra Pettersens perfekte problem» i 2024. I 2025 gav bo ut fyrste bok i serien om Seilerholmen, nemlig «Sommer på Seilerholmen».

Laura er midt i førtiårene, snakker fire språk, er vant til å bevege seg blant fiffen, lever for seiling og elsker å skape klær. Men etter å ha opplevd sin egen greske tragedie, drar hun hjem til Seilerholmen med datteren Olympia. Det som begynte i rosenrød kjærlighet til Dimitrios, har endt i tallerkenkasting. Men Laura gir ikke opp, hun kommer fra en lang rekke av tøffe seilerkvinner. Fristedet hennes er hos moren Kari på vakre Seilerholmen, selv når luften krydres av trusselbrev, forbudte urter og badegjester og fastboende som brummer mot hverandre. Men er kjærligheten å finne på lille Seilerholmen? Vil hun noen gang like Dimitrios’ nye kone? Og mest av alt: kan hun leve av å skape klær etter å ha blitt kansellert?

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Sommer på Seilerholmen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein feel-good roman og bok nr. 1 i serien om Seilerholmen.

Me møter Laura som er i midten av 40-åra. Ho har budd i Hellas i mange år, men etter ein skilsmisse og andre ting som hender, så velger ho å reise heim att til Noreg og Seilerholmen. Med seg på lasset har ho si 16 år gamle dotter. Moren til Laura driver blant anna med B&B og utleige på øya, og Laura skal få mykje å henge fingrane i, for her vert det drama, kjærleik, trusler og humor i fleire akter.

«Ikke vær så sikker på det», smiler Laura, så ondskapsfullt hun bare kan, for selv om hun ønsker eksmannen Dimitrios alt mulig godt i verden, det skal man jo, så ønsker hun ham ikke dette utsultede beinrangelet av en amerikansk fjolle med albuespisser så utholdende som søylene oppe på Akropolis.

Laura er hovedkarakteren og har sitt å stri med. Like før ho skal reise attende til Noreg, så holder ho på å drukne. Dette skaper angst for sjø, og det er ikkje så bra når ein skal både bu og jobbe ved og på sjøen. I tillegg så har ho utfordringer med dottera, eksmannen, hans nye kone, og fleire til. Lengten etter å få vete kven faren er når eit antiklimaks utover i historia, og legg grunnlag for bok nr. 2. Kva vil framtida by på?

For dei som har lest fleire av bøkene til Kjølner frå før av, så veit ein kva det går i. Suksessoppskriften er den samme, men karakterene og omgivnadene er nye. Det er mykje latter, vin og fjas. Absurde situasjoner, intriger, misforståelser og lettbeint humor om ein annen. Karakterregisteret inneheld mange forskjellige personligheter som utfyller kvarandre godt. Frå den ufyselige kranglefanten til den mest oppofrende og empatiske. Frå ung til gammel. Her omgåes personer uavhengig av alder. Og kjærleiken blomstrer for tre generasjoner samtidig. Og nettopp dette er kanskje det mest sjarmerende med heile boka; kjærleiken har ingen øvre eller nedre aldersgrense.

Kjølner har unektelig hatt godt av miljøskifte, for her er ho tilbake til opprinnelsen; nemlig sprudlende forteljarstemme og ein glød i språket som skinner om kapp med sola. I tillegg er Kjølner metaforens mor, og fornekter seg ikkje i denne romanen heller.

Så setter hun flasken mot munnen og drikker grådig, for hun er tørr i munnen, tørrere enn fortauene i Athen på en skikkelig varm sommerdag.

Det handler om hyttenaboer som ikkje fylgjer regler, det handler om Laura som er på kant med eksmannen si nye kone, det handler om Laura som forsøker å finne ut kven far hennar er, og det handler om trusselbrev og konflikter. Likevel er det sommer, sol og bølgeskvulp på nesten kvar einaste side. Det er måkeskrik, spising av is og ein sommeridyll utan sidestykke.

Det er artige og småspennende cliffhangere som riktignok vert avslørt i løpet av dei fyrste setningene i neste kapittel, men det er likevel nok til at ein hvertfall må smuglese litt ekstra før ein eventuelt legger boka frå seg.

Hun er i ferd med å runde hushjørnet og følge henne til porten, da et skjærende skrik bryter sommeridyllen og får valmuene i bedet til å skjelve med sine røde, runde kronblader.

Seilerholmen er ei øy utan fastlandsforbindelse. Her er det bilfritt og mange hyttefolk som inntar øya om sommeren. Dermed kan forfatter ha eit visst antall karakterer som bærebjelke, samtidig som ho kan skifte ut andre etter behov utover i serien. Snedig og smart val av Kjølner.

«Sommer på Seilerholmen» er den ultimate sommerboka. Kjølner har gått tilbake til røttene, og skrevet ein roman med ei sprudlende forteljarstemme. Det er berre å la seg forføre av univers, historie og karakterer. Ein meir avslappende og «sommerlig» bok skal ein leite lenge etter.

TERNINGKAST: 5