Bokblogger

Velkomponert krimroman som er nr. 3 i serien om Gabriel Fjell.

• Norsk tittel: Snøengler
• Forfatter: Geir Tangen
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 357
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Geir Tangen (Født 1970) er bosatt i Haugesund, og har jobba som lærar. No er han forfattar på heiltid. Tangen debuterte som forfattar i 2016 med krimromanen «Maestro». Sidan har det blitt to ytterligare bokutgivelser i denne krimserien, «Hjerteknuser» (2017) og «Død manns tango» (2018) I 2021 kom han ut med boka «Vargtimen», og oppfylgjeren «Hundedager» vart utgjeven i 2023. «Snøengler» vart utgitt i 2025. I 2022 gav han ut «La alt håp fare», som er ei enkeltstående krimbok.

Det er januar og kuldebølge i Haugesund. En iskald morgen blir en kvinne funnet frosset i hjel ved Haraldsstøtta, Norges Riksmonument. Hun er kledd naken, dekket av rim og plassert i snøen som om hun har lagd en engel. Kvinnen viser seg å være datteren til en av Norges rikeste og mektigste menn; skipsrederen Fritz Evensen. På funnstedet finner etterforskerne flere spor som peker mot menn som hater kvinner. Et av dem er en plastengel med påskriften St. Elliot – et viktig symbol for incel-miljøet. Så dukker en ny død kvinne opp på akkurat samme måte. Denne gangen i den lille bygda Vikedal, og det er ei 16 år gammel jente. De grusomme drapene ryster Gabriel Fjell og resten av politikammeret i Haugesund. Fra Oslo får de hjelp fra Kripos-etterforsker Aida Ibrahim, men snart begynner trusselen å peke i retning av at drapsmannen bare så vidt har begynt på sin vendetta. Ingen vet hvem som blir neste offer, og denne gangen kan det ramme Gabriel hardere enn noen gang før.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Snøengler».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og bok nr. 3 i serien om politioverbetjent Gabriel Fjell. Boka kan leses frittstående, men det anbefales (som vanleg frå mi side) å lese dei kronologisk for relasjonene sin del.

Ei naken kvinne vert funnet frosset ihjel ved Haraldsstøtta i Haugesund. Ho er lagt på ein slik måte at dette ikkje er ein tilfeldighet. Fleire spor peiker på incel-miljø, og når ei ny ung kvinne vert funnet død på samme måte, står Gabriel Fjell og Kripos-etterforsker Aida Ibrahim overfor ei særs vanskeleg sak som skal ramme dei hardere enn dei kunne forestilt seg på forhånd.

Tangen tar oss med tilbake til Haugesund. Det er januar, bitende kulde og mørke skygger overtar for dei få timene med dagslys når saken aukar i omfang. Få er betre enn Geir Tangen til å få lesar til å vere flåge på veggen (eller i dette tilfelle; snøen) med sine miljøskildringer. Det er som å trå inn i eit rom, og vere til stades der det skjer. Dette klarer Tangen frå fyrste side av, noko som er like imponerende gong på gong.

Øyenvippene hennes gnistret i iskrystaller idet de første stripene av sol brøt gjennom disen og strøk langs den nakne, bleke kroppen. Hun lå på ryggen, utstrakt og med hodet vendt opp mot den lyseblå hvelvingen. Armer og bein var spredt ut som om hun gjorde seg klar til å omfavne den. Over henne strakte riksmonumentet Haraldsstøtta seg som ei nål som ville stikke hull på himmelen.

Forfatter bruker incel-miljø som bakgrunn for si historie. For dei som ikkje veit kva dette er, så står det følgende i Store norske leksikon (snl.no) «Incel identifiserer nokon, som oftast ein mann, som ikkje har hatt sex på lenge eller i det heile teke, og som opplever dette som sentralt for kven dei er. Omgrepet er ei samantrekking av det engelske involuntary celibate, det vil seie ufriviljug sølibat». Videre står det: «Ein incel er såleis eit omgrep for ei spesifikk gruppe menneskjer, men óg ein merkelapp, meint å utpeike aggressive menn på den radikale høgresida; som ein antek er kvinnefiendtlege og ikkje er attraktive på den seksuelle marknaden av ulike årsakar, oftast sosiale.» Og det er særskilt det siste her Tangen har latt seg inspirere av, nemlig kvinnefiendtlige menn.

Det er nok ein meir omstendelig start på denne krimromanen, enn det me kanskje er vant til frå Tangen. Det er mange personer invovlert, og det kan fort gå litt i surr viss ein ikkje henger med i timen. Forfattar sjølv har riktignok stålkontroll, men det er litt risikabelt å pøse på med nye bekjentskaper i starten av boka. Ein kan fort «miste» lesaren viss ikkje hen er konsentrert.

Gabriel Fjell er ein solid og sterk karakter. Han er ikkje ufeilbarlig og har sitt å slite med, utan at det vert overdrevent. Han bor fortsatt med samboeren sin, Makena, og far hans bur i kjelleren. Det er lite gnisninger på dette området, all den tid det aller meste er konsentrert rundt sakene denne gong. Likevel skal privatlivet spele ein viktig rolle, riktignok på ein anna måte ein det ein kanskje hadde sett for seg i utgangspunktet.

Samspelet mellom Gabriel Fjell og hans «team» fungerer bra. Rashid er blitt overført til Ølen etter eiga ynskje, men dukker heldigvis opp att, og Christian Nordnes og Ingrid Stava er kommet til. Desse gjer alt for å forsøke å imponere sin sjef. Kanskje ikkje alltid med like mykje hell. Aida Ibrahim speler nok ein gong ein stor rolle og vert meir eller mindre likestilt som hovedkarakter. Det som likevel kanskje fascinerer aller mest, er at det ikkje er hovedkarakterene som står mest fram i historia. Her er det nemleg andre karakterer som får langt større roller og meir plass i «rampelyset». Kombinasjonen av alt dette er ei historie som ofte skifter frå kapittel til kapittel. Overraskelser og tvister skaper forvirring hos lesar.

Tempoet etter den omstendelige starten er generelt godt. Ein finn riktignok nokre betraktninger som trekk ned tempoet, men som gir næring til nærere kontakt med karakterene. No er forfattar etterkvart ein erfaren krimforfatter, så han veit kva knapper han skal trykke på for å skru opp att temperaturen i historia. Desse tempovekslingene skaper dermed eit dynamisk univers som virker realistisk.

Det er eit mørke som ligg over saken. Ikkje berre alvorlighetsgraden, men også miljøskildringene og karaktermessig er det ikkje mykje som tyder på sommer, sol og glede. Derfor er det befriende når Tangen kjem med småartige observasjoner her og der.

Han innså at han ikke hadde noe der å gjøre, og følte seg som om han akkurat hadde spasert inn på et bedehus, iført lite annet enn tangatruse og skinncaps.

Psykisk helsevern er eit anna aspekt av tematikken som forfattar er inne på. I så måte skriv forfattar om samfunnsaktuelle temaer utan at det nødvendigvis er avgjerende for utfallet. Men berre det at det er nevnt gjer til at ein får satt ein form for søkelys på det, noko som alltid er bra.

Plottet er velkomponert og heilstøpt. Med så mange personer invovlert er det også enklere å «gjemme» seg bak, men likefullt står det fram som noko forfattar har jobba grundig med. Språket er upåklagelig og dialoger flyt fint. Fine kapittellengder og cliffhangere gjer boka lettlest og engasjerende.

Å skape stemningsbilete er noko dei aller fleste klarer å gjere. Men å skape dei i gitte situasjoner er langt verre. Her treff forfatter blink, og eg håper at lesar klarer å legge merke til dette, for dette er ein kunst som er særs undervurdert i mine auge.

Den var fuktig og mørk, med en ubehagelig lukt av gammel mugg som snek seg inn i neseborene. Lyspæra i taket blinket uregelmessig, som om den var i ferd med å gi opp. I et hjørne sto ei vaskemaskin fra begynnelsen av 2000-tallet, rusten langs kantene. I skyggen ved tørkesnora hang ytterklær, tunge av fukt. Snora svaiet lett i trekken fra den åpne døra.

Til slutt må eg seie nokre ord om sluttpartiet. Dette er bokas aller beste parti, med drama, action og ein spenningstopp som aldri tar slutt, er dette rett og slett pur klasse. Samtidig som det er ein serie av langstrakte hendinger, er det ingenting overdådig eller overveldende ved det. Det føles som noko som faktisk har skjedd (eller kan skje), og ein skal vere rimelig i tidsnaud for noko viss ein klarer å legge boka frå seg når det drar seg til…

«Snøengler» er ein krimroman med samfunnsaktuelle temaer og eit heilstøpt plott. Tangen viser nok ein gong at han meistrer å skape stemningsbilete i gitte situasjoner, og sluttpartiet er av topp, topp klasse. Boka byr på mange overraskinger og spenninga held seg til siste side og vél så det. Geir Tangen har slått seg inn i krimsjangeren for lenge sidan, og viser også med denne boka kvifor.

TERNINGKAST: 5