Ein roman som er inspirert av faktiske hendingar.
- Norsk tittel: Eero Niskanen – En tømmerhoggers eventyrreise
- Forfatter: Rolf-Henrik Sundbye
- Sjanger: Roman
- Antall sider: 364
- Utgivelsesår: 2024
- Utgiver: Books On Demand
Rolf-Henrik Sundbye gav ut ungdomsromanen «Universalkraft» i 2022, og følgde opp med romanen «Eero Niskanen» i 2024.

Året er 1636. Eero Niskanen er en ung, stolt tømmerhogger og skaufinne. Oppvokst med og av naturen. Familien hans har vandret gjennom de finske, svenske og norske skoger. Nå har de funnet tilhold i skogene utenfor Christiania. Men etter at de etter mye slit har fått bygd opp et lite finnetorp, ei lita lafta koie, dør snart resten av familien ut. Eero og hesten Ragget, en fjording som han elsker over alt i verden, blir alene igjen i den dype skogen. De beinharde forholdene er en sann prøvelse. Skrint med mat, bitende kulde og ensomhet. Men Eero er en staut kar, en brande med styrke man bare kan få gjennom et liv som beinhard tømmerhogger, han vet å ta seg fram her i livet. Dessuten har livet i naturen gitt ham mer innsikt enn han først var klar over … En dag skjer det noe skjebnesvangert. Han får besøk av en slektning, og en sen januarkveld i koia på finnetorpet, mens månen skinner og ulven uler, forteller han i levende bilder om Den nye verden. Amerika. Livet tar en brå vending. Eero legger ut på en skjellsettende reise, som til syvende og sist viser seg å bli et eventyr …
Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Eero Niskanen».
I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.
Dette er ein roman som er inspirert av faktiske hendingar, der handlinga foregår på 1600-talet.
Eero Niskanen er hovedkarakteren i romanen. Han er 17 år når forteljinga startar, er tømmerhogger og skaufinne. Eero holder til i skogene utenfor Christiania, og har ei lita lafta koie som han bur i. Det kan gå månedsvis utan at han ser eit einaste menneske, så når ein slektning plutseleg sitter utanfor koia hans ein dag og fortel om Amerika, er det noko som skjer med Eero. Han får ein besettelse av å komme seg over til Amerika. Men det er ein lang og farefull ferd..
Det er ein oppbyggende historie med mykje skildringer, noko som logisk nok går ut over framdrifta. Til gjengjeld får me eit djupgående inntrykk av tidsepoken og den reisa Eero legg ut på.
Her er det skildringer av blant anna arkitektur og arbeidsredskap som vart nytta. På mange måter er det eit reisebrev frå 1600-talet, utan at eg kan gå god for om alt er historisk korrekt innhald. Men der eg har sjekka, så har det stemt med historiebøkene.
Oppgangssagas grunnprinsipp var følgende: En veivaksel knyttet til hjulakslingen ved et dreibart ledd beveget seg rundt i takt med vannhjulets dreining. I den andre enden var den festet til en lang krumstang, som i sin tur fikk sagrammen til å gå opp og ned. I sagrammen var det store og grove sagbladet festet i midten og sørget for et rett snitt langs stokken.
Me fylgjer fyrst og fremst Eero gjennom boka, men det er også to andre personer me fylgjer parallelt. Jonas Jonsson Bronck er kaptein og har store planer for å busette seg i Amerika. Dette er også ein person som har levd, og som forfattar har nytta seg godt av i historia. Den siste er Manu. Han er slave, og kontrastene vert dermed store når ein ser kva liv våre tre personer lever.
Sundbye skriv inngående om overfarten. Han skynder seg langsomt, og igjen kjem følelsen av reisebrev inn i biletet. Det er mykje skildringer i eit roleg tempo. Ein og anna plassen oppstår det plutselege situasjoner som hever tempoet betraktelig, men alt i alt så er det på eit roleg nivå.
Selve broen besto av en vindebro på midten, og nitten bueformede småbroer forankret til brede tømmerkasser, fylt med store, svarte steiner, som videre forsvant ned i det mørke elvevannet.
Hovedkarakteren er ein hardbarka person som me får eit inngående bilete av. Utover kjem også dei meir mjuke sidene av karakteren fram, og forfatter klarer å fremprovosere fleire sider av Eero på ein naturleg måte.
Det er relativt korte kapitler, og dei parallelle historiene vert fletta saman på ein truverdig måte. Språket er bra, og Sundbye trekk inn ting som har skjedd. Som f.eks Pavonia-massakren i 1643, når nybyggere og indianerstammer barker saman.
Landsbybefolkningen våknet opp til et mareritt. Soldatene skrek og skjøt vilt, frykt og panikk spredte seg umiddelbart. Noen indianere løp av gårde i ren dødsangst, andre ble drept mens de sov, skutt og stukket med bajonetter.
Det er ein god del vandring i storslått natur, og Eero har sin forkjærlighet for skoger. Dermed er det nok ekstra detaljert når han trår inn i nye skoger rundt om. Det er ei bok der ein får tid til å setje seg skikkelig inn i ting før det skjer noko. Ein bør derfor like romaner med mykje skildringer for å få fullt utbytte av denne romanen.
Gjennom romanen får me eit inntrykk av tidsepoken og det folk stod overfor. Det være seg sjukdommer og pester, røff overfart med skip som knapt var bygget for denne type reiser, og ikkje minst om kolonisering av Amerika og møter med urbefolkningen der.
«Eero Niskanen» er ein roman med reelle hendingar, personar og fakta frå 1600-talet. Med sine mange skildringer, får me eit godt innblikk av tidsepoken. Gjennom eit bra språk og korte kapitler får me ta del i eit eventyr av ein ferd mot det forjette land, nemlig Amerika. Rolf-Henrik Sundbye har skrevet inngående om overfart og miljøskildringer, og levner lite til fantasien.
TERNINGKAST: 4