Bokblogger

Særs velskrevet krimroman og bok nr. 18 i serien om William Wisting

• Norsk tittel: Tørt land
• Forfatter: Jørn Lier Horst
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 330
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Bonnier Norsk Forlag

Jørn Lier Horst (Født i 1970) er ein anerkjent norsk forfattar og tidlegare etterforskningsleiar i Oslo. Han har gitt ut atten krimbøker i William Wisting serien (pr desember 2024), men er også blitt ein profilert barne og ungdomsforfattar med bøker i Detektivbyrå nr 2 og CLUE seriane.
Han har vunnet ein rekkje prisar for sine bøker. I 2024 gav han ut sin attende bok om William Wisting, nemlig «Tørt land».

En hard vinter forårsaket store skader på damlukene i Farrisvannet, og før sommeren ble vannet tappet ned for reparasjoner. I den intense sommervarmen synker den gjenværende vannstanden raskt, og den idylliske innsjøen forvandles til et karrig ødeland.
En ung mann som har vært savnet i åtte år, blir funnet med hånden tapet fast til styret på en motorsykkel. På den andre siden av innsjøen undersøker pensjonisten Evert Harting den tørre sjøbunnen med en metalldetektor og finner eiendeler tilhørende en jente som forsvant sporløst fra en campingplass i Sverige for fire år siden.
Wisting håndterer begge sakene, og flere hemmeligheter kommer for dagen – i et landskap som snart vil vende tilbake til sin naturlige tilstand.

Denne boka er frå eiga bokhylle.

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei krimbok, og bok nr. 18 i serien om politietterforsker William Wisting i hovedrollen. Boka kan leses frittstående, sjølv om det er forgreininger til tidlegare bøker i serien.

Sommeren er intens varm. Vatnet i Farrisvannet har blitt tappet ned for reparasjon av damlukene, og botnen skjuler mørke hemmeligheter. Ein ung mann vert funnet død, og spor etter ei sakna jente som forsvann frå Sverige for fleire år sida, dukker også opp. Wisting tar begge sakene, men han må jobbe raskt mens det er tørt og mulighet for å bevege seg rundt i den inntørkede innsjøen. På sidelinja er det fleire som fylgjer spent med på utviklinga av sakene..

Det føles så naturleg når Horst skriv. Det er folkelig og ein kan bokstavelig tala senka skuldrene. Samtidig er det eit driv der, som gjer at ein likevel er litt anspent. Han klarer å krype inn under huda på lesar, og han klarer også å plassere tanker og tankerekker som viser seg å ikkje stemme når alt kjem til alt. Det er ein kunst som er få forunt.

Det er parallelle historier me fylgjer, så det er ein god framdrift i historia og nokre gode cliffhangere som held på spenninga ekstra lenge. Som vanleg i Horst sine bøker, er det korte kapitler og brå skifter, alt etter kven ein fylgjer.

Forfatter bruker denne gongen blant anna klimapolitikk og miljøspørsmål som tematikk. Det er dagsaktuelt som aldri før, der dei aller fleste her ein eller anna formening om temaet. Dette skaper eit fint tilleggsengasjement til historia.

Menneskeskapte klimaendringer var vitenskapelig dokumentert av forskere over hele verden. De hadde i årevis pekt på de resultatene de så nå. Men selv ikke en utdannet journalist så ut til å ha skjønt det. Da var det ikke rart at folk flest ikke tok det på alvor.

Det veksles mellom jobb og privatliv, og ein vert stadig betre kjent med personen William Wisting. Og det er godt gjort med tanke på at me er på bok nr. 18 i serien.

Det aller meste handler om teknisk og taktisk etterforskning. Ein finn få actionsekvenser med høgt tempo. Her må ein med andre ord bruke dei små grå for å forsøke å skjønne sammenhengen før oppklaringa kjem. Det er også ein befrielse at sluttpartiet ikkje er overøst med action, når resten av boka er dratt ned på eit «roleg» nivå. Det er med andre ord ein raud tråd boka gjennom.

Metalldetektor skal spele ein viktig rolle. Horst gjev oss ein lett innføring i denne hobbyen, og speler denne rollen fullt ut. Likevel føles det naturleg og ein trur på det som vert skrevet.

Søkeren gjorde et utslag. Den høyfrekvente lyden fortalte at noe av lettmetall lå grunt i bakken. Det ante ham hva det var. Han brukte foten til å skrape i jorda og fikk fram en tom ølboks. Støvet han virvlet opp, fikk det til å klø i halsen. Han gikk litt videre, justerte følsomheten og fortsatte.

Det er eit relativt lite personregister, men plottet er likevel vanntett. Det skjer ei utvikling heile tida, og ein kan kjenne på den bankende nerven enkelte karakterer går og kjenner på under sakens utvikling.

Miljøskildringene er strålende. Det er stadige hint om den varmen som ligg som eit lokk over staden, og som gjev historia ein ekstra dimensjon. Det er trykkende på alle måter.

Selv om sola var borte, var lufta fortsatt varm, bare klammere. Wisting kjente svetten i nakken mens han snakket.

Jørn Lier Horst er ein drivende god historieforteller. Han trykker på dei rette knappene og er tilbake i storform med denne Wisting-boka. Det er tross alt «heile» to år sidan sist, og det har gjort ham godt.

«Tørt land» er ein særs velskrevet krimroman med eit meget godt oppbyggende plott. Språket er folkelig og ein trur på omgivelsene og historia i sin heilhet. Dette er rett og slett ein pageturner av dimensjoner.

TERNINGKAST: 6