Bokblogger

Ein spennende start på ein ny fantasyserie for born og unge.

• Norsk tittel: Glimmersvippen
• Forfattar: Birgitte Wærstad
• Sjanger: Barn, Unge, Fantasy
• Antall sider: 168
• Utgivelsesår: 2022
• Utgiver: Lønn Forlag

Birgitte Wærstad er utdanna sykepleier, aromaterapeut og agronom. Ho debuterte som forfatter med fantasyromanen «Glimmersvippen» i 2022. Oppfølgeren «Lysvaken» vart utgitt i 2024.

Myra Grasdalen er ikke redd for noen ting, nesten. Hun hater å skille seg ut, men det er uunngåelig når utseendet hennes skifter med årstidene. Om vinteren ser hun i følge seg selv ut som en laboratorierotte. Ingen er som henne. Som barn flest er Myras største drøm å få venner, og bli likt. Men det er ikke så lett med ansvar for en syk mor, samtidig som hun blir mobbet av sin tidligere bestevenn, Frans. Lettere blir det ikke av at plageånden bor i samme blokk som Myra. En dag de to krangler i heisen, finner de en merkelig knapp. Sammen blir de to fiendene fanget i Oria. En fremmed verden befolket av troll, tusser og alver! Verre blir det ikke, tenker Myra – men det skal vise seg at hun tar grundig feil … I en verden der alle hater ‘nimler’, dvs. mennesker, oppdager hun godt skjulte hemmeligheter der faren hennes knyttes til et grovt ran, og et bergtroll i tettsittende skinndrakt ser ut til å hate han så mye at han vil gjøre alt for å hevne farens forbrytelse på Myra. På flukt i en ukjent verden der hun ikke vet hvem som er venn eller fiende, kommer hun på sporet av hvem hun er. Men klarer hun å komme hjem? Og vil hun klare å redde sin dødssyke mor? Myra må også stille seg spørsmålet: Hvor mye er et gammelt vennskap egentlig verdt?

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Glimmersvippen».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er fyrste bok i fantasyserien om Oria som er inspirert av norske folkeeventyr. Serien er retta mot målgruppe i alderen 10-14 år.

Me møter Myra Grasdalen. Ei jente som er standhaftig og empatisk. Ho har få/ingen venner. Hennes eineste verkelege venn har vendt seg mot ho, og er blitt ein mobber istadenfor. Frans bur i den samme blokka som Myra, men no når dei er uvenner, så forsøker dei å unngå kvarandre. Men ein dag havner dei i den samme heisen, og finner ein knapp. Dette fører dei inn i Oria. Eit univers med troll, tusser og alver. Her må dei samarbeide for å overleve. Men klarer dei å legge tidlegare uoverstemmelser til side? Og korleis i all verden skal dei komme seg heim att?

Wærstad nytter ein del ting frå norske folkeeventyr i si historie. Tusser, troll og alver er noko dei aller fleste har eit eller anna forhold til gjennom bøker eller muntlige fortellinger. Samtidig som det er noko kjent, så har forfatter modernisert det, og skapt eit fantasy univers som er noko utenom det vanlige.

På vegne av Dovregubben vil jeg lese en erklæring som er enstemmig vedtatt i trollrådet, sa bergtrollet og rullet ut et dokument. Det var noe nøkkestinkende over forestillingen. Mjølner kjente det i hele kroppen.

For min del så var det ein del uavklarte spørsmål som forvirra meir enn det gjorde meg nysgjerrig. Starten er uoversiktlig og det er mykje som skjer. Nye ord og ein heilt ny verd som ingen kan sjå for seg i utgangspunktet. Me må suge til oss all informasjon forfatter kjem med, og danne oss eit bilete ut i frå det. Det er lite knagger å henge imaginære bilete på når det kjem til denne type fantasy-univers. Her følte eg at ein del info forsvant på sin veg frå forfatters tanker til å få det nedskrevet og videreformidlet ut til lesar. Det er med andre ord ein krevende start med tanke på målgruppe.

Språket er godt og kapitlene har ein passelig lengde. Me fylgjer fleire personer parallelt, og dermed oppstår også cliffhangere som pirrer nysgjerrigheten, og som klarer å holde på både lesar og spenning.

Eg sakna ei ordliste i starten av boka. Det er ein del ord ein kanskje aldri har høyrt før som ein må hugse på kva betyr undervegs. Det samme må seies om dei forskjellige vesenene. Korleis er f.eks størrelsesforhold mellom dei forskjellige?

Det er gode og unike karakterer. Myra er ein interessant hovedkarakter som slit med samvittighet overfor sin sjuke mor, og finn ut at faren har begått ein grov ugjerning. Noko som igjen får følger for ho sjølv. I tillegg må ho kjempe ein innbitt kamp i eit univers som ho ikkje anar om ho kjem levande ut frå. Og som om ikkje det var nok, så må ho i tillegg forholde seg til han som mobber ho.

Ein og anna actionscene følte eg at forfatter rushet litt, men alt i alt så er det mykje som skjer, og det er sjeldan stillstand i historia. Det er stadig utvikling og ein veit aldri heilt kva som møter ein på neste side. Ein må berre la seg føre med av historia og krysse fingrene for at det skal gå bra til slutt.

Vogna skjøt fart og føyk av gårde. Det tok litt lengre tid enn til Tribunarium, men etter noen få minutter var de fremme. Øre i hodet veltet de ut og klatret opp en sjakt. Myra så seg rundt. Øynene stoppet ved den ene veggen, og et gisp unnslapp leppene hennes.

Dette er som nevnt fyrste bok i ein ny fantasyserie. Likevel så er det ein form for avslutning i boka, samtidig som det er rom for at ting vil utvikle seg videre inn i den neste boka. Dette er ein fin inngang til serien, og ein får gjort seg kjent med univers og karakterer som forfattar kan spele videre på i neste bok.

Universet er verkeleg noko for seg sjølv. Her møtes overtro, folkeeventyr og nymoderne fantasy i ei salig blanding. Når ein fyrst har satt seg inn i universet og klart å danne seg eit bilete av korleis det ser ut, og kva skapninger som finnes der, så er grunnlaget lagt. Dermed er eg verkeleg spent på bok nr. 2 i denne serien, om Wærstad har klart å videreutvikle univers og karakterer, samtidig som ho beholder essensen i historia.

Fantasysjangeren har hatt ein veldig fin oppsving dei siste åra. Norske forfattere har strømmet til sjangeren, og gitt både barn, unge og vaksne gode alternativer å velge mellom. Denne boka er definitivt eit godt valg, for den er også litt unik i form av sammensetningen i karakterer og univers.

«Glimmersvippen» er ein vågal og spennende fantasyroman for born og unge i alderen 10-14 år. Det handler om medmenneskelighet, samarbeid på tvers av vesener og samhald for å i det heile tatt overleve. Birgitte Wærstad har klart å bygge opp noko unikt med denne boka, og det er berre til å glede seg til fortsettelsen.

TERNINGKAST: 4