Bokblogger

Drivende god krigsdokumentar.

• Norsk tittel: Dypet under ham – min far, krigsseileren
• Forfatter: Ole Torp
• Sjanger: Dokumentar, krig
• Antall sider: 256
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Vigmostad&Bjørke

Ole Nicolay Torp (Født 1951) er journalist og tidlegare programleder i NRK. Han gav ut dokumentarboka «Dypet under ham – min far, krigsseileren» i 2024.

Torsdag 22. august 1940 i Atlanterhavet: Det hadde vært svakt måneskinn gjennom skydekket tidligere på kvelden, men nå har et barmhjertig mørke lagt seg over skipet. Nic Torp er 26 år denne sommeren og har stått om bord som styrmann og telegrafist siden krigsutbruddet høsten før. D/S Keret av Bergen har rundet Skottland, og konvoien de var en del av, er oppløst samme ettermiddag. Dampskipets rette, skarpe baug pløyer en vakker fold gjennom dønningene. Det er denne kvelden den tyske ubåten U-37 får min fars skip i sikte. På hvert eneste tokt har ubåtkaptein Victor Oehrn sendt handelsskip til havets bunn.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forlaget Vigmostad&Bjørke. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Dypet under ham».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein dokumentar frå andre verdskrig om krigsseileren Nic Torp.

Me får her eit dramatisk innblikk i Nicolay Torp sitt liv som krigsseiler under den andre verdskrig. Men det handler også om åra etter krigens slutt. Me får ta del i Nic’s tanker og opplevingar i ettertid, og korleis sonen Ole opplevde faren opp gjennom sine oppvekstår. I så måte er det også ei historie om eit forhold mellom far og son.

Nic Torp var 26 år i 1940. Nic er ein viktig ressurs på ethvert skip, all den tid han er både styrmann og telegrafist. Han er med dampskipet D/S Keret på veg til Canada. Under overflata lurer den tyske ubåten U-37, med den erfarne ubåtkapteinen Victor Oehrn ved roret. Han oppdager eit skip, og gjer seg klar til å torpedere det… På skipet går livet sin gang, sjølv om nervene er i heilspenn. Lite aner dei at ein torpedo er på veg mot skutesida…

Boka inneheld mykje informasjon. Her finn ein inngående opplysninger om tysk ubåt-flåte og dets oppdrag. Det er opplysninger om båter, fly, og forfatter er også innom andre store krigshendingar, som f.eks senkinga av Bischmark.

Victor Oehrns båt er det morderiske moderne, første eksemplar av IX-klassen. Kjølen ble strukket ved Deschimag AG Weser-verftet i Bremen i mars 1937, med stabelavløpning for U-37 i mai året etter.

Innimellom alt det dramatiske som skjer på havet, vert me kjent med personen og mannen Nic Torp. Det er ein fin veksling mellom det nære og private, og det som foregår i Atlanterhavet. Ein får også eit innblikk i samspelet mellom far og son i etterkrigstida. Dette står i kursiv, og er ein interessant vinkling på det faren har vert gjennom.

Det er ein drivende god forteljarstemme i boka. Ole Torp er ein dreven journalist som kan sitt fag. Dette vises utvilsomt att i boka. I tillegg skriv han om noko nært og personleg som setter den ekstra prikken over i’en.

Det er fine lengder på kapitlene og det er nytta fotnoter der det trengs. I denne type bøker treng ein gjerne litt ekstra plass til å utdjupe ord og hendingar, og det løyses fint med fotnoter. Det er ikkje så veldig mange av dei, så teksten flyt fint.

Me får eit levende innblikk i livet til ein krigsseiler og kvardagslivet ombord på båter som seilte på eiga hand og i konvoier. Når det kjem til dei dramatiske hendingene, så føles det som om lyset dimmes, forteljarstemma vert ekstra alvorleg og tempoet draes ned. Fokuset er riktig plassert og ein er med i dei viktigste øyeblikka, noko som skaper ein stemning som ein sjeldan klarer å skape i bokform.

U-37 sniker seg inn fra babord, aktenfor tvers. Klargjør torpedorør forut. Har henne i siktet. Klokken er 23:10.

På to steder i boka er det ei lita samling av fotografier. Desse bileta er nok nøye utvalgt sidan alt er nevnt i boka. Det viser ein raud tråd, samtidig som lesar kan feste bilete og ansikter på knagger medan ein les.

Det handlar ein del om livet etter krigsåra. Korleis opplevde Nic og familien å bli behandla av stat og Nortraship? Forfatter kjem inn på krigsseileroppgjøret og kampen krigsseilere hadde for å få den belønninga dei faktisk fortjente. Me får også historien om kjærasten til Nic som kjem i søkelyset til Gestapo, og som vert arrestert.

For de to ukene etter torpederingen, om bord på Trident og frem til sjøforklaringen i land i Canada, får han ingenting. For direktoratet har bestemt: Torpedert – det betyr avmønstret, det.

Ein og anna plass så kan ein kanskje bli litt overvelda av all informasjon som vert gitt på kort tid. Her bit kanskje forfatter over litt mykje på ein gong, men viss ein samtidig tar seg tid til å lese og fordøye, så er det både lærerikt og kunnskapsrikt.

For ein utanforstående så er det krigstida og dei historiene som fylgjer med der, som er bokas høgdepunkt. Likevel er det med ein viss interesse ein les om korleis hovedperson og familien opplevde etterkrigstida og fylgjene krigen fekk både fysisk og psykisk. Eg likte at forfatter har med dei meir nære samtalene med sin far, og korleis han gradvis forandrer seg med alderen.

«Dypet under ham» er ein dramatisk gjenforteljing frå ein krigsseilers kvardag på havet under andre verdskrig. Med ein drivende forteljarstemme skapes den rette stemninga, og dermed vert boka tidvis altoppslukende. Det er også eit innblikk i etterkrigstidens kamp for å få penger og heder som ein faktisk fortjente og hadde opparbeidet seg. Ole Torp har skrevet ein medrivende dokumentar om sin eiga far.

TERNINGKAST: 5