Bokblogger

Ny krimserie frå to av Noregs mest kjente krimforfattere.

• Norsk tittel: Skriket
• Forfattere: Jan-Erik Fjell & Jørn Lier Horst
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 269
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Bonnier Norsk Forlag

Jørn Lier Horst (Født i 1970) er ein anerkjent norsk forfattar og tidlegare etterforskningsleiar i Oslo. Han har gitt ut sytten krimbøker i William Wisting serien (pr juli 2024), men er også blitt ein profilert barne og ungdomsforfattar med bøker i Detektivbyrå nr 2 og CLUE seriane.
Han har vunnet ein rekkje prisar for sine bøker. I 2024 kom han og Jan-Erik Fjell ut med «Skriket» som er fyrste bok i ein ny krimserie. Jan-Erik Fjell (Født 1982) debuterte som forfatter i 2009 med romanen «Pus». I 2010 utgav han sin fyrste krimroman av mange. Boka «Tysteren» vant også Bokhandlerprisen i 2010. Karakteren Anton Brekke er for mange blitt ein favoritt. Pr juli 2024 er det utgitt 10 bøker i denne serien.

Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

Boka er frå eiga bokhylle.

I min bokblogg publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Dette gjer eg for å ikkje «henge ut» debutanter og mindre kjente forfattere som har bedt om ein bokanmeldelse. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og fyrste bok i ein serie med podkaster Markus Heger i hovedrollen.

Markus Heger er programleder for Krimcasten. Han reiser rundt og forsøker å grave i uløste true-crime saker, samtidig som han lager podcaster rundt det. Han lagde ein episode om sju år gamle Leah Forsberg, men det vart kun med éin episode av forskjellige årsaker. Når ei dame forsvinn i samme området, så tar Heger opp att tråden. Denne gangen er han fast bestemt på å ikkje gi seg.

«Leah velger den korteste veien til Nord-Aurdal barneskole. Hun gjør alltid det. Den som går gjennom skogen. Men så er det noe som skjer idet hun går ut av den. Noen tar henne. Det vi også vet, er at Leah ikke ble med frivillig. Hun har kjempet. For en liten tøypingvin som hun alltid hadde hengende i ranselen, ble funnet i veikanten. Men det var ingen som kom henne til unnsetning: ingen hørte ropene hennes.» Han tok en kunstpause. Strofene til podkastens kjenningsmelodi begynte å spille. «Dette er første del av Skriket ingen hørte,» erklærte Markus Heger før musikken overtok helt.

Heger er 35 år og bur hovedsaklig i bobilen sin som han også reiser rundt med. Denne karakteren lever og ånder for podcasten sin. Han utdanna seg til politi, men ein episode førte til at den karrieren vart lagt på hylla. Men noko har han lært frå sin korte karriere i politiet, og det utnytter han til det fulle når han forsøker å nøste opp i ei gammel forsvinningssak.

Journalisten Mathilde Wold er ein ivrig podcast-lytter, og ho vil skrive ein feature-artikkel om saken og tar kontakt med Heger. Her møter ho fyrst ei kald skulder, men etterkvart skal Mathilde spele ein viktig rolle for Heger. Mathilde er sympatisk, men veit likevel kva ho vil utrette med denne artikkelen som ho skriv for Avisa Valdres. Denne karakteren likte eg veldig godt, og samspelet mellom ho og hennes 80 år gamle leietaker er nært og fint.

Me vert ikkje kasta rett inn i action eller spenning frå starten av. Det er ein oppbyggende historie, som er original og meget velskrevet. Den er særs lettlest til å være krim, og språket er gjenkjennelig og folkelig.

Skildringer og stemningen er fantastisk. Ta f.eks stillheita som rår i huset til den 80 år gamle kvinna. Ein kan formelig høyra sekundviseren som tikker medan ein les. Det å skape slike små, men viktige visuelle bilete, er gull verdt.

Etterkvart som ting utvikler seg, så ser ein at det er erfarne forfattere som står bak. Dei veit nøyaktig kva som kreves, og skrur opp spenninga når det trengs. Sidan det er ei gamal sak som vert gått gjennom, så er det ikkje dei heilt store og dramatiske scenene, men enkelte spenningstopper er det likevel, og ikkje minst overraskende vendinger.

Det er ein heilt særegen stemning, der Heger går rundt og intervjuer folk og skildrer omgivelsene mens han tråkker rundt. Dermed får me eit bilete om korleis det er rundt personene gjennom ein spesifikk karakter. Originalt og eit meget godt verkemiddel som kler denne boka heilt utmerket.

«Jeg har nettopp satt fra meg bilen på parkeringsplassen til Hvelven omsorgssenter på Hønefoss, som ligger en times kjøretur unna Oslo, og herfra er det i underkant av to timer til Fagernes. Ungeropene du kan høre i bakgrunnen, kommer fra en gjeng smågutter som står og henger over gjerdet til barnehagen som ligger på andre siden av veien. Det er meg de roper etter. Det kan være det er fordi jeg dobbeltparkerte, eller så er de så enkle som jeg selv var som fire-fem-åring, at det ikke skal mer enn en stor bil før de blir oppspilt. Vi gutter er ofte så lite avanserte sånn sett.» Markus humret. «Noen ganger er vi faktisk så enkle gjennom hele livet.»

Dei to forfatterne har fleire parallelle historier og skaper med dette ein viss spenning gjennom gode cliffhangere. Dei har klart å ha relativt få karakterer med, samtidig som det er meir enn nok til å ikkje avsløre kven som står bak. Dette er gledelig, og bidrar til å holde boka lettlest gjennom heile historia.

Som forfatter så må det være lov å ta seg litt frihet for å få ting til å passe inn i historiene ein skriv. For meg vart det likevel nokre få merkverdige hendinger som la ein demper på leseopplevelsen.

Det er ikkje berre saken som opptar Markus Heger, for på det personlige planet har han eit skakkjørt far/son relasjon som han forsøker å rette opp i. Faren sit i fengsel, og dei forsøker på ein litt knotete måte å gjenopprette ein viss form for kontakt. Dette er faktisk ein interessant bi-historie som syes saumlaust inn i handlinga, og skaper ein stor grad av truverdighet.

«Skriket» er ein særs lettlest krimroman. Språket flyt strålende, og med korte kapitler, originalt forteljarperspektiv og gode cliffhangere, så er dette ei bok som kjem til å bli ein favoritt blant mange. Fjell og Horst viser gode tendenser på eit godt samarbeid, noko som ser lyst ut for dei kommende utgivelsene.

TERNINGKAST: 5-