Bokblogger

Bok nr. 3 i serien i thriller-serien om psykolog Liv Eriksson.

• Norsk tittel: Mørkefall
• Forfatter: Sven G. Simonsen
• Sjanger: Krim, Thriller
• Antall sider: 319
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Storyline Forlag

Sven G. Simonsen (Født 1965) er journalist, statsviter og bistandsarbeider. Han har jobba som forsker ved PRIO, og har hatt ei rekkje oppdrag for FN i Afrika og Asia. Han gav ut boka «Over sperregrensen» i 2019. I 2020 gav han ut thrilleren «Risiko», i 2022 kom han ut med «Crux», og i 2024 kom den tredje boka om Liv Eriksson, nemlig «Mørkefall».

En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig – helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten.
Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Mørkefall».

I min bokblogg publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Dette gjer eg for å ikkje «henge ut» debutanter og mindre kjente forfattere som har bedt om ein bokanmeldelse. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimthriller, og er bok nr. 3 i serien om psykolog Liv Eriksson. Det er nokre forgreininger til tidlegare bøker, men den kan fint lesast frittståande.

Simonsen tar oss med inn i konspirasjonsteoretikerenes verden i denne thrilleren, når ein kvinnelig VG-journalist er med på eit møte der dei samles for å diskutere verdssituasjonen. Møtet ender med at denne journalisten vert funnet drept dagen derpå. Kvinnen er venninne med Liv Eriksson og med god hjelp frå ein journalistkollega av den drepte tar dei opp jakta på gjerningspersonen.

Forfatter drar oss rett inn i sitt univers med sine gode miljøskildringer. Han setter tonen tidleg, og viser med dette at ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Det var en lunhet der som ikke strakte seg opp til hvor hun befant seg nå. Det som foregikk her, kjentes skremmende og på samme tid pirrende. Hun følte seg hensatt til da hun var tretten eller fjorten, og hun og noen venninner hadde sittet rundt et spiritismebord og forsøkt å mane fram døde sjeler. Den gangen, som nå, var det noe med atmosfæren som gjorde at de som var til stede, ble villige til å tro på utrolige ting.

Me møter att Liv’s bror, Magnus. Han speler ein meir fremtredende rolle i denne boka, og me får eit nærere bekjentskap med denne karakteren og hans familie. Eg liker når forfattere speler videre på tidligere hendinger og utvikler karakterene sine over fleire bøker. Då vert det med eit ein naturleg progresjon som går i ett med teksten og handlinga.

Det er egentlig ingen plott i denne historia. Det er jakt etter drapsmann, men så lenge Simonsen lar oss få vite kven gjerningsperson er, og me fylgjer han innimellom, så vert det meir ein thriller-aktig krimroman.

Det er ein oppbyggende start, der forfatter på ingen måte rusher handlinga. Han legg inn nokre topper her og der, men stort sett foregår det meste i eit roleg og dempet tempo. Likevel ligg nerven der og banker ufortrødent videre, og gir ikkje lesar fri frå den spiren han har sådd i tankesettet til den som les.

Denne gongen kjører ikkje Liv eit like einspora sololøp som ho har ein tendens til å gjere. Her bruker ho meir dei ho har rundt seg til å hjelpe seg. Både bror, den dreptes kollega og ein Kripos-etterforsker vert flittig brukt for å få framgong i etterforskninga. Den vrien forfatter gjer med å kjøre eit parallelt løp med at me etterkvart får ta del i gjerningspersonens kvardagsliv og tankebaner, gjer til at tempoet skrues opp og Simonsen får fleire strenger å spele på.

Ikke faen. Hun reiste seg fra sengen med en brå bevegelse. Ikke faen om hun bare skulle sitte med hendene i fangen når venninnen var drept.

Alle dei involverte speler ein viktig rolle på kvar sin måte. Ingen har fått ein bi-rolle, noko som er litt uvanleg. Samtidig er det med stor nysgjerrighet ein registrerer korleis karakterene utvikler seg, og kva retning historia tar. Eg sakna likevel litt meir utfyllende rundt enkelte av dei. Broren fades på ein måte ut av historia etterkvart, og enkelte relasjoner blir nesten forbigått i stillhet. Når ein har sagt (eller i dette tilfelle skrevet) A, så bør ein stå løpet ut og seie B også.

Forfatter held seg i Oslo og Elverum-området, og ein finn gode og realistiske miljøskildringer. Han er også innom forskjellige grupper og miljøer på sin veg, og dette skaper ein god motvekt i historia.

Om starten var roleg, så tar forfatter det att i sluttsekvensen. Her opner han det meste av sluser og kjører på med karakteristiske thriller og krim-element. Ein del ubesvarte spørsmål satt eg att med, men ikkje av den irriterende sorten.

Skuddet smalt sjokkhøyt i rommet. Så ramlet kvinnen sammen over egne bein. Hun hylte av smerte og ble liggende på siden med hendene klamret rundt høyre lår, hvor den hvite buksen ble farget mørkerød.

Eg sakna dei reflekterende tankene over kva ein faktisk har gått gjennom. Når ein står overfor eit potensielt dødeleg utfall, så må ein nesten få ein form for etterreaksjon, eller noko som setter seg i kroppen slik at ein vegrer seg for å gjere liknande ting. Det medmenneskelige aspektet forsvinn litt i alt det andre, med andre ord.

Det er relativt få personer med til å vere ein krim, men sidan det ikkje er eit direkte plott så treng ikkje forfatter bruke ein haug med andre personer for å skjule gjerningsperson. Eit klokt valg av Simonsen, der han heller nytter høvet til å videreutvikle stemningen og den oppbyggende historia.

«Mørkefall» er nok ein velskrevet krimthriller frå Sven G. Simonsen. Med sine gode miljøskildringer, sin bankende nerve og interessante karakterer, er dette ei bok som held lesar på tå hev. Godt gjennomført Simonsen. Godt gjennomført!

TERNINGKAST: 5-