Bokblogger

Ein sterk og ærleg sjølvbiografi om barndomstraumer og vegen vidare.

• Norsk tittel: La masken falle
• Forfatter: Mai Camilla Munkejord
• Sjanger: Sjølvbiografi
• Antall sider: 190
• Utgivelsesår: 2024 (Revidert utgåve)
• Utgiver: La masken falle Forlag

Mai Camilla Munkejord (Født 1977) er norsk samfunnsforsker og forfatter. Ho gav blant anna ut «La masken falle» i 2022, (revidert utgåve utgitt i 2024) og «Slipp meg fri, hold meg fast» i 2024. Begge er sjøvbiografier.

Det er med vekslende mot at jeg velger å utgi denne boken. Gang på gang har jeg fundert på hva konsekvensene vil bli. Er det nå jeg blir foreldreløs og arveløs? Er det nå jeg blir skilt for andre gang? Og hva med mine barn, vil de tåle teksten og konsekvensene av den? Eller vil de vende seg mot meg, så jeg ender opp som barnløs attpåtil? Jeg har valgt å legge frykten til side. Her er jeg. I all min sårbarhet, i all min styrke. Dette er min historie. 
Boken starter høsten 2020 da jeg ble 100% sykemeldt på grunn av depresjon, utbrenthet og søvnproblemer. Derfra tar jeg leseren med tilbake til tidlig barndom for å komme på sporet av den underliggende verkebyllen, før vi kommer tilbake til her og nå for å vise hvordan jeg har jobbet, og fortsatt jobber, for å rense ut gammelt puss. Jeg håper at du som leser vil kjenne deg igjen i teksten, føle deg sett, kanskje til og med omfavnet. At du, gjennom å lese denne boken, skal få inspirasjon og motivasjon til å ta selvansvar; mot til å se innover, og mot til å be om den hjelpen du trenger for å gå din vei. Bare du kan sette deg fri.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «La masken falle».

I min bokblogg publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Dette gjer eg for å ikkje «henge ut» debutanter og mindre kjente forfattere som har bedt om ein bokanmeldelse. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein sjølvbiografisk forteljing, og er ein revidert utgåve av same bok som vart utgitt i 2022.

Dette er ei ærleg forteljing om forfatters eiga liv og samliv og kunsten i å stå midt oppi dette med å la masken falle når ein er som mest sårbar.

Forfattar møtte veggen sommeren 2020, og besøk hos psykolog byrjar å få opp augene hennes for kva som ligg til grunn. Gjennom hausten vert ho 100% sjukmeldt, og det er her boka vart til. Gjennom ein intens 14 dagers periode får forfatter kladda ned alle sine tanker. Alt frå barndomstraumer ho sitt att med, til samliv og vegen vidare.

Mykje av innhaldet handlar om barndommen. Her tar forfattar oss med tilbake til barndomsåra, der ho vart forbigått av foreldra, utsatt for overgrep av nokre gutar og utsatt for fysisk og psykisk mobbing. Dette er nokre av dei underliggende årsakene til at kroppen seier stopp. Munkejord tar oss med inn i sine tanker, i sine angsttilfeller, i sine depresjonsbølger og inn i sine innerste og mest private tankerekker. Ho lar maska falle, og fortel så direkte og så ærleg at ein kan ikkje anna enn å beundre hennes mot og hennes vilje til å forsøke å hjelpe andre i liknande situasjoner.

Forfatter kjem med mange råd undervegs. Råd som gjer at ein ikkje tråkker feil, råd som gjer til at kvardagen kan bli litt lettere for den som slit, råd som kan bli eit vendingspunkt for enkelte.

Bevissthet er skritt nummer èn når man skal befri seg fra traumer og gamle, undertrykte følelser som tar form som stinkende brakkvann som ulmer og bobler i kroppen. Men at veien fra bevissthet til erfart frihet skulle være såpass krevende, og antagelig noe jeg må fortsette å jobbe med resten av livet, det ante jeg ikke da jeg startet på min reise innover.

Munkejord «heng» ut foreldra og andre personer utan å eigentleg henge dei ut. Ho driv på ingen måte med hevntanker eller baksnakking. Det er rett og slett ei ærleg beretning om korleis ho har følt seg svikta av personer. No er dette hennes beretning, så det er ingen som kan ta til motmæle, men det gir oss som les boka eit innblikk i korleis ho har opplevd ting og kva tankar ho gjer seg rundt gitte situasjoner. Situasjoner som har satt sine djupe spor, og vert ein direkte medvirkende årsak til at det har blitt ein stor verkebyll fysisk og psykisk over så mange år.

Ho er inne på forskjellige behandlingsmetoder. Det er blant anna psykologer, psykodrama og hypnoterapi som ho har forsøkt. Nokre med betre utfall enn andre. Det er uansett interessant å lese om dei forskjellige behandlingsmetodene, og kva det kan gjere for eit menneske som slit. Kanskje denne boka kan gjere til at terskelen for å søke hjelp vert lavere, og at det å ta i bruk behandlingsmetoder som ein kanskje er skeptisk til i utgangspunktet, faktisk hjelper.

I den reviderte papirutgaven av boka finn ein 8 malerier som er malt av Kari Mette Brunvatne Tilley. Dette er olje og akrylmalerier. Det er noko svevende, nesten litt mytisk over fleire av dei, og dei skaper ein fin stemning til bodskap og tekst. Maleriene er inspirert av det åndelige og menneskene sitt indre landskap. (Du finn eksempler på hennes heimeside)

Det er strålende innfallsvinkler gjennom boka, og Munkejord er dyktig til å allmenngjere personlege problem og opplevinger ved å skrive utfyllende utan at det vert til det kjedsommelige.

Det er også nokre dikt med i boka. Desse er skrevet i nuet, og ein kan formelig føle på smerten og avmakten som ligg i dei forklarende setningene i dikta. Usensurert, ærleg og ekte.

Samlivet med sin ektemann er også ein essensiell del av boka. Me får ta del i deira kjemi, og sjå korleis dei kommuniserer og samarbeider i denne perioden der forfattar slit mentalt og fysisk.

Men så hender det at jeg hater deg av all min kraft
fordi du såret meg og sviktet meg når jeg trengte det som mest.
Jeg beundrer deg og forakter deg,
er trygg på deg og livredd for deg.
Vet du vil gjøre alt for meg, men
er likevel engstelig for at du når som helst
vender meg ryggen.

Å skulle hoppe fram og tilbake frå fortid og til nåtid gjennom få setninger kan ofte by på litt problem. Men dette har forfatter løyst på ein fornøyelig måte. Ho skriv om sin barndom, og plutselig kan ho dra paralleller til nåtid, og for å skilje dette så skriv ho gjerne «Mai, førtifire». Enkelt, men særs verdifullt verkemiddel for oss som les.

Det handler om å bearbeide følelser, skilje ting frå kvarandre, tilgi, og ikkje minst godta seg sjølv for den ein er. Gjennom ulike prosesser som forfatter tar oss med på, så kan ein definitivt plukke opp mange gode råd og ord som er inspirerende for dei som er i ein liknande livssituasjon.

Gjennom min historie har jeg ønsket å vise deg hvordan traumer kan komme til uttrykk som mønstre og symptomer vi sjelden forstår, samt hvordan traumer kan møtes og bearbeides. Jeg håper at jeg har inspirert deg som måtte streve med depresjon, nedstemthet, utbrenthet, utmattelse, slitenhet, trøtthet eller andre type symptomer på at ting ikke er i balanse, til å våge å starte reisen innover i deg selv.

Bak i boka har forfatter også skrevet om korleis livet har utarta seg etter at boka gjekk i trykken fyrste gong i 2022. Har det vert ei sjelsettende oppleving, eller har det hatt ein negativ effekt på ho?

«La masken falle» er ein sterk, ærleg og modig sjølvbiografi om traumer, depresjoner og vegen vidare. Mai Camilla Munkejord har skrevet ein inspirerende og velskrevet bok som mange vil ha stor nytte av å lese. Slike bøker er gull verdt.

TERNINGKAST: 5