Bokblogger

Bok nr. 4 om politistasjonssjef Bengt Alvsaker.

• Norsk tittel: Fritt vilt
• Forfatter: Agnes Lovise Matre
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 359
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Agnes Lovise Matre (Født 1966) er adjunkt og forfattar,og er busatt i Haugesund. Ho bokdebuterte med romanen «Stryk meg over håret» i 2012, før «Kledd naken» kom ut i 2015. Etter dette har ho gitt ut fire krimbøker om lensmannen Bengt Alvsaker. «Skinnet bedrar» (2017) «Iskald» (2019) «Uvigslet jord» (2021) og Fritt vilt» (2024). Ho vart tildelt den litterære krimprisen «Sølvkniven» i 2020 for boka Iskald. Ho gav ut spenningsromanen «Til døden» i 2021, som inngår i ein serie romaner basert på De ti bud.

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.? Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg. Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Fritt vilt».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og er bok nr. 4 i serien om Bengt Alvsaker. Boka kan leses frittstående, men det anbefales å lese serien kronologisk for å få fullt utbytte av den.

Matre tar oss denne gangen inn i eit kaldt og ugjestmildt miljø frå Øystese. Snørekorder når nye høgder og bygda vert meir eller mindre isolert. Eit drap vert begått, og ei ung jente vert meldt sakna. Det vert ein tøff sak for Bengt Alvsaker, som må samle heile troppen sin i håp om å få ei rask avklaring på sakene medan snøen fortsetter å lave ned..

Allereie i ein intens prolog får me eit forvarsel på kva me har i vente. I denne type krimbøker er det viktig å fange lesar tidleg. Det klarer Matre utmerket, og lar lesar være på tå hev frå starten av.

Åskammene, tretoppene og de mørke fjellene bytter plass, driver henne til vanvidd. Hun vet ikke hvor hun er eller hvor hun er på vei. Noen er etter henne. Alle er etter henne. En skygge farer over veien.

Me møter att politistasjonssjef Bengt Alvsaker og hans samboer, Lerke, som er kriminaltekniker. Dynamikken mellom dei to slit eg fortsatt med å skjønne. Det er ingen problem å sjå kjærleiken mellom dei to, men samtidig er det noko kjølig over det. I denne boka har dei lite/ingen tid til kvarandre all den tid etterforskningen tar opp alt av energi og timer i døgnet.

Det er mange personer som introduseres i starten, og enkelte kan nok bli litt overvelda av dette viss ein ikkje har lest dei tidligere bøkene i serien. Det er heldigvis ingen overflødige karakterer med her. Alle har ein eller anna form for rolle i historia, noko som absolutt er positivt.

Det handler om skakkjørte familier, dysfunksjonelle forhold og unge som meir eller mindre er overlatt til seg sjølv. Samtidig viser foreldra eit omsyn og ein form for kjærleik til sine barn, om enn på ein syltynn måte. Men når foreldre ikkje veit kva som foregår blant ungdommen i bygda, så vert avstanden automatisk større.

Utad så kan bygda virke roleg og fredelig, men viss ein graver litt så oppdager ein eit røft og brutalt ungdomsmiljø som foregår i det skjulte. Det berømte bygdedyret er også på banen, og fleire har hemmeligheter som ikkje tåler dagens lys. Eit nett av løgner utspeler seg. Så er det opp til etterforskerne å finne vegen til den rette gjerningspersonen. Kven lyger og kven snakker sant?

Psykisk helse er noko som står sterkt i denne krimromanen. Historia består av fleire lag, og derfor vil eg oppfordre leser til å ikkje lese boka som ei rein krimbok, men også sjå dei bakenforliggende problemstillingene og ta dei med i betraktningene medan ein les.

– Bare at… Det er ganske vanlig, altså, men hun har mottatt en del trusler fra de andre jentene. På Snap. De skrev at hun skulle vært død og burde henge seg. Slike ting. Men de mener det ikke. Det er bare kødd.

Ein og anna logisk brist vart det for min del. Men av og til må ein «jukse» litt for å få det til å passe med resten av historia. Så også her. Det ein kanskje legg spesielt merke til er korleis Bengt reagerer når sonen hans slit etter nokre tøffe episoder. Greit nok at dei har eit litt ambivalent forhold, men enkelte steder føltes det litt vél kjølig.

Det eg la ekstra godt merke til medan eg las, var måten Matre tilførte nye element FØR ho var i ferd med å gå seg fast og/eller miste tempo og driv i historia. Dermed unngår ein unødvendige dødpunkter og forfatter slepp å ta opp att tråden.

Det er eit drivende språk Matre har utvikla, og det er fullt på høgde med eliten i krim-Noreg. Med eit slikt språk så kan ho tillate seg å oppkonstruere situasjoner, og likevel få det til å sjå naturleg og tilforlatelig ut. Det er ein kunst som er få forunt.

Karaktermessig så møter ein på motsetninger. Eg følte likevel at forfatter kunne ha utnytta personlighetene deira meir for å skape ein enda større avstand mellom ytterpunktene. Enkelte vert litt «tamme» ut fra potensialet som ligg i dei.

Kriminalteknisk etterforskning og avhøyrssituasjoner er det som skaper framdrift i saken. Eg likte måten Matre inviterer oss inn i rommet og lar oss være flåge på veggen når eit vitne vert avhøyrt. I tillegg finn ein gode og dramatiske situasjoner som gjer at uhyggen kryp nedover ryggen på deg.

Gjennom det frostede vinduet i døra buktet en skygge seg. Han stanset i bevegelsen og holdt pusten noen sekunder. Det var i de sekundene han innså to ting. Skyggen var bare treet i hagen utenfor, men pusten han hørte, var ikke hans egen.

Plottet er solid og forfatter disker opp med overraskende og uventede vendinger undervegs. Cliffhangerne var litt daffe til å byrja med, men eg kan love deg at dei tar seg opp når historia utvikler seg. Det er med andre ord ein klassisk page-turner av ei bok.

«Fritt vilt» er ein gnistrende god krimroman med fleire lag. Måten Agnes Lovise Matre blender inn samfunnsrelaterte problem med spennende krim, er av øverste klasse. Det er rett og slett kvalitet i alle ledd.

TERNINGKAST: 5+