Bokblogger

Ein velskrevet og actionfylt spenningskrim.

• Norsk tittel: Den kongelige kidnappingen
• Forfatter: Ulrik Høisæther
• Sjanger: Spenning, Krim
• Antall sider: 368
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Ulrik Høisæther (Født 1982) debuterte som forfatter med krimromanen «Pokerfjes» i 2011. Sidan den gong har han gitt ut fleire krimromaner, og er også medforfatter i barnebokserien om Skrytepappa.

Skaugum, tidlig vår, klokken 04:41. Syv menn i svarte uniformer tar livet av kronprinsfamiliens gardister og bortfører den norske arveprinsessen. Hele Norge settes i alarmtilstand. De norske beredskapsinstansene henvender seg til politietterforskeren Frans Nansen, som har en utpreget fortid i spesialstyrkene og helt spesiell kompetanse. Men Nansen har sin egen lille datter å ta vare på, og etter han mistet sin kone i brann, har han bekjempet sine indre demoner med overspising. Ikke før kronprinsen selv henvender seg til ham som statsoverhode og som far, innser Nansen at han må ta på seg det umulige oppdraget: På egen hånd skal han krysse grensen i nord, finne prinsessen og – det vanskeligste av alt – få henne med seg tilbake til norsk territorium. I live.

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein actionfylt spenningskrim, og er bok nr. 2 i serien om politietterforsker Frans Nansen. Boka kan fint leses frittstående.

Den norske arveprinsessen vert bortført frå Skaugum av sju menn i ein bloddryppende aksjon. Beredskapsinstansene tar etterkvart kontakt med Frans Nansen og gir ham oppdraget i å finne prinsessa og få ho trygt tilbake i live. Ei oppgåve som skal vise seg å være særs komplisert.

Frans Nansen er åleinefar til fem år gamle Elena. Saknet etter kona er stort, men han finn likevel ei god trøst i Elena. Han har tjenestegjort i Forsvarets spesialkommando og har ein kompetanse som få andre har. Derfor vert han plukka ut saman med Nikolai Wendelbo, som er ein norsk ambassadør, til å forsøke å forhandle frem ein avtale om å få tilbake prinsessa.
Frans er ein samansatt hovedkarakter som kjører sitt eiga løp. Han legg ingenting i mellom, og kvir seg ikkje for å ta livet av eit menneske. Samtidig finnes det eit snev av empati bak den harde fasaden, på godt og vondt.

Det er ei brutal kidnapping, men likevel er den overraskende lite skildra. Årsaken til dette er for meg ukjent, men det kan sjølvsagt ha noko med at det skjer på Skaugum og innenfor husets fire vegger til kronprinsfamilien. Så skal det seiast at forfatter ikkje sparer på skildringer i resten av historia. Dette er ein voldelig, grotesk og særs actionfylt historie som ein sjeldan finn hos norske krimforfattere.

Gode skildringer fører lesar tett inn på historia, og det er alfa og omega i denne type bøker. For her er det mange nærkampscener og konflikter, der det fort kan bli kjedelig viss forfatter ikkje er på tå hev boka gjennom. Dette er heldigvis Høisæther, og alt ligg til rette for ein fartsfylt røverhistorie. Realismen er det så som så med, men du verden som forfatter kan skrive.

Parallelt med at me fylgjer duoen som har tatt opp jakten på gjerningsmenn og prinsessa, så fylgjer me nettopp prinsessa og ser det frå hennes ståsted. Også her er det gode skildringer, og ein kan formelig kjenne på følelsene og frykten ho opplever.

Frans har god hukommelse som kjem godt med, og har ein sterk tendens til å analysere skadeomfang på motstander i forkant og korleis han skal gå fram for å uskadeliggjere/drepe raskast mogleg. Det blir ofte i ein Rambo-stil, der han kaster seg inn i situasjoner og heller tenker etterpå.

Det er ein god del makabre og nærgående skildringer som nok ikkje vil passe for alle. Historia er ikkje særleg realistisk, men er likevel ein liten tankevekker. Men sjølv om det er ein skikkelig røverhistorie, så er den velskrevet og særs spennende. Forfatter har med riktig type kjøretøy, våpen og flytyper, noko som gjer til at han auker realismen der han kan. Også miljøskildringer og navn på stader og naturelementer er korrekte.

To lastebiler av typen GAZ-66 og to lett pansrede militære kjøretøy av typen GAZ-2330 Tigr stod på rekke.

Eg sakna meir rundt det storpolitiske bilete, sjølv om han er inne på det i historia. Kva foregår på «toppene» når dei finn ut at ein kongeleg person er kidnappa og forflytta ut av Noreg? Her kunne forfatter skapt ein enda større politisk konflikt enn det som er gjort.

Det er ein intens handling. Veldig intens. Viss denne hadde blitt filmatisert, så ville det nok blitt ein heftig actionfilm. I så måte er det lite krim og krimplott. Her går det meir på spenning og actionfylte scener.

Karakterregisteret er godt, og særskilt Frans Nansen er ein strålende oppbygd karakter med sine positive og negative sider. Arveprinsessa kjem me ikkje særleg under huda på, men denne karakteren skal nok også være litt mystisk og tilbakeholden med personkarakteristikk. Her er det meir det følelsesmessige som kjem fram, noko som også fungerer som ein fin motpol til resten.

Pusten ble kort og hektisk inne i hetten, og hun klarte ikke å tenke på noe annet enn at hun måtte gjøre hva som helst for å få panikken til å gi seg. Det var som brennende ild mot huden, en slags ny og manisk panikk som var enda kraftigere enn tidligere, og hun begynte å skrike ukontrollert.

Korte kapitler, meget godt språk, drivende god historie og eit godt personregister gjer til at dette er ei bok som er vanskeleg å legga frå seg. Det er også lagt inn overraskende vendinger som gjer til at ein vert usikker på korleis det heile faktisk vil ende til slutt.

«Den kongelige kidnappingen» er ein drivende god actionfylt spenningskrim. Her er det spenningsdelen som er i fokus, og Høisæther har skrevet ein røverhistorie som ein seint vil gløyme.

TERNINGKAST: 5