Bokblogger

Den fyrste krimromanen i serien om psykolog Iselin Norman.

• Norsk tittel: Det svakeste ledd
• Forfatter: Ingrid Berglund
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 383
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag

Ingrid Berglund (Født 1966) har ein mastergrad i økonomi og finans, og har blant anna jobba som finansanalytiker. Ho debuterte som forfattar med krimromanen «Det svakeste ledd» i 2006. Sidan den gong har ho gitt ut ei rekkje bøker. I 2022 gav ho ut krimromanen «Den svarte svanen», der ho fulgte opp med «En skygge på min grav» i 2023.

En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren hans, psykolog Iselin Norman, slår seg ikke til ro med politiets teori om at han var et tilfeldig offer. Hun vet at faren hennes i lang tid har jobbet med en vanskelig og betydningsfull sak. Snart får hun også et mystisk hint om at hans død skyldes noe langt mer enn et tilfeldig ran. Iselin bestemmer seg for å følge trådene bakover, og oppdager at dette valget er en livsfarlig vei å gå. For å avdekke sannheten må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. For å forstå må hun avsløre familiens dypeste hemmelighet. Og for å overleve må hun vinne kappløpet mot Malteserordenen.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Det svakeste ledd».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman og fyrste bok i serien om psykolog Iselin Norman. Dette er også Berglund sin debutroman som vart utgitt fyrste gong i 2006 på Kagge Forlag. Her er den utgitt som ein del av Gyldendal Pocket.

Faren til Iselin blir knivdrept på veg heim frå ein pub, og ho trur ikkje han var eit tilfeldig offer. Han jobbet med ein stor sak, som potensielt vil skake grunnvollene i historisk samanhang. Iselin får nokre hint undervegs, og ho må tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdskrig for å forsøke å komme til bunns i saken. Det vert ein personleg reise, der familiehistoria står i fokus. Men det er også eit kappløp mot den mektige Maltserordenen.

Hovedkarakteren og jeg-personen er Iselin Norman. Ho er ei 31 år gamal kvinne som er enebarn og i eit komplisert forhold som virker å vere litt av og på. Iselin er psykolog, men det er ikkje sjølve jobben som står i fokus i denne krimromanen, det er meir personen Iselin og den vanskelege «saken» ho påtar seg. Me får eit nært bilete av hovedkarakteren, og det er ingen tvil om at Berglund bruker god tid på å introdusere denne karakteren for leseren. Men det er også ein karakter som analyserer og overanalyserer situasjoner og mennesker, så psykologen Iselin vert også ein del av historia.

Det er ein omstendelig start av boka, der forfatter skynder seg langsomt. Det er mange skildringer og ho setter leseren godt inn i historia før det etterkvart vert meir fart på sakene. I så måte kan ein seie at denne boka passa meir inn i tidsbiletet når den vart utgitt i 2006. I dagens krimlitteratur så er det ofte meir action og fart frå fyrste side av.

Jeg kikket meg rundt, studerte interiøret og de få menneskene som hadde rukket å innfinne seg før sju, som om det var første gang jeg var her. Det var et langt og relativt smalt lokale uten vinduer, og det ga en følelse av intimitet. Veggene var diskré smykket med bilder og diplomer i sirlig avstand de ene fra de andre. De små bordene var plassert slik at privatlivet var ivaretatt ved hvert bord.

Forholdet til faren har vert dårleg lenge, men likevel så får ho skuldfølelse av at ho ikkje har passa godt nok på han. Derfor går ho inn i denne saken med hud og hår for å gi han ein viss form for rettferdighet, ved å avsløre kven som drepte han. Og ironisk nok så kjem ho nærere far sin etter hans død gjennom denne saken. Her kjem forfatter inn på det følelsesmessige aspektet, for det er mange følelser i sving og me får oppleve heile spekteret til Iselin, på godt og vondt.

Iselin får hint og ledetråder ho må løysa undervegs for å komme nærere målet. Og alt dette har grobunn i andre verdskrig og Rjukan. Her har Berglund verkeleg gjort jobben sin med å blande fakta og fiksjon på ein strålende måte. Ein kan få litt assosiasjoner til Dan Brown-bøkene der det er mystikk og der hovedkarakteren er på sporet av noko stort medan han kjemper mot klokka og i tillegg har folk i hælene.

Jeg stirret skrekkslagent inn i de mørke øynene på mannen som sto rett overfor meg. Det fikk øynene mine til å vide seg enda mer ut. For blikket jeg møtte, var helt upersonlig, nærmest likegyldig. Hadde det enda vært sinne, hat, hva som helst – men i mannens øyne var jeg ikke en person, jeg var bare en jobb han måtte gjøre.

Det er interessant å sjå korleis Iselin oppfører seg i gitte situasjoner. Ho stiller mange spørsmål overfor seg sjølv, og ho virker usikker og litt vinglete. Samtidig har ho bein i nasa og setter både jobb og liv i fare ved å jakte drapsmannen. Saman med kjæresten sin, Andreas, som er politimann av yrke, så graver dei djupt i historia for å løyse den. Også Kripos og PST er involvert, men fyrst og fremst handler det om desse to.

Eg likte den historiske vegen Berglund har valgt å gå. Her fylgjer me blant anna i fotspora til Paulus på Malta, og me får eit innblikk i tungtvannsaksjonen på Rjukan. Spennvidda er stor, men det er ein samanheng der ein plass. Det ligg masse research bak dette, men det lønner seg når ein ser på sluttproduktet.

Stedet som ble oppkalt etter Norges største turistattraksjon på slutten av 1800-tallet; den rykende fossen. En ingeniør ved det danske hoffet hadde blingset litt da han målte fossen, og fikk den til å bli dobbelt så stor som den var. Slik ble Rjukanfossen verdens største foss i fritt fall – og slik ble attraksjonen et faktum. Noen år senere ble Rjukan åstedet for Norges største industrieventyr, da den rykende fossen ble lagt i rør for å produsere strøm for sin eier, Norsk Hydro.

Tempomessig går det litt i rykk og napp. Frå å nå toppen med gode actionscener, til å trekke det ned når f.eks forholdet mellom to karakterer skal skildres. Her er det litt å gå på samanligna med dei beste krimbøkene, men med tanke på at dette er debutromanen til forfatter, så er det likevel eit imponerende stykke arbeid.

Det er eit intrikat plott som etterkvart åpenbarer seg. Ved å veksle mellom fakta og fiksjon og avdekke lag på lag, så viser Berglund seg som ein meget habil krimforfatter allereie i sin debutroman. Det som kanskje fascinerte meg aller mest, var at ein fyrst ser kor god historia er når boka er ferdiglest. Når heile biletet er avduka og ein kan sjå tilbake på det ein har vert gjennom… Det er då ein oppdager at det er ein sabla god historie. Eg skulle ønska at eg oppdaga det litt tidligere medan eg leste…

«Det svakeste ledd» innehar eit spanande og intrikat plott som blant anna tar oss med tilbake til andre verdskrig. Berglund skynder seg langsomt med si historie, og setter lesaren godt inn i historia før ho begir seg ut på ein storslått reise for å avsløre drapsmannen. Dette var ein meget solid debutbok av Ingrid Berglund.

TERNINGKAST: 4+