Bokblogger

Ei fantastisk reise tilbake til 80-tallets største fotballøyeblikk.

• Norsk tittel: Drømmelaget
• Forfatter: Geir Jacobsen
• Sjanger: Roman, Dokumentar
• Antall sider: 271
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Forlagshuset Publica

Geir Jacobsen (Født 1976) bur i Trondheim. «Lyst mørke» som kom ut i 2021 er hans fyrste roman. Med denne vann han Årets Ulest i 2021. I 2023 gav han ut romanen «Drømmelaget».

Bli med på en magisk fotballreise tilbake til 80-tallet! Gjenopplev Norges legendariske triumf mot England på Ullevaal Stadion, tidenes beste brasilianske landslag i VM i Spania og dansk dynamitt i VM i Mexico. I en fascinerende blanding av fiksjon og fakta forteller Drømmelaget historien om 80-tallets viktigste fotballøyeblikk og største stjerner – Zico, Preben Elkjær, Kenny Dalglish, Bryan Robson, Hallvar Thoresen og mange flere. Drømmelaget er en vidunderlig dose fotballnostalgi fra et tiår da avspark ble tatt lørdag ettermiddag, og spillerne dro på pub med fansen etter at kampen var over.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Drømmelaget».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Det er ein blanding av fakta og fiksjon når Jacobsen setter opp sitt drømmelag i fotball basert på 1980-talet.

14 personer og 14 fortellinger. Det vil strengt tatt seie ein førsteellever med to reserver og ein manager. Jacobsen har 80-talet som utgangspunkt fot historiene. Som for mange andre, så var VM i 1982 og 1986 ein øyeåpner og ein inngangsport til fotballverdenen. Desse to mesterskapa står igjen som nokre av dei beste og fleire av historiene har nettopp desse mesterskapa som bakteppe.

Seks dager senere kom kampen mange ville huske som det aller største høydepunktet fra mesterskapet, Italia mot Brasil, Azzurri mot Selecao, catenaccio mot ginga, strikt disiplin mot løssluppen samba. Utgangspunktet var enkelt. Brasil vant sin kamp mot Argentina 3-1, og med bedre målforskjell enn Italia ville brasilianerne være videre til semifinale med ett poeng. Italia måtte vinne.

I forordet skriv forfatter blant anna om kvifor han har valgt å skrive denne boka, og litt om valg av tiår og fotballspillere. Ein fin introduksjon til det som kjem, og dermed går sceneteppet opp for drømmelaget hans.

Som i fotballens verden så har alle forskjellige meininger. Drømmelaget som Jacobsen har satt opp og spillere som han har skrevet om, er ein god blanding av kjente og kanskje litt mindre kjente fotballspillere for enkelte. Og mange ville nok ha foretrukket andre spillere i gitte posisjoner. Men felles for dei alle, er at det er ein særs god historie bak kvar og ein av dei.

Jacobsen har diktet opp deler av historiene, men supplerer med konkrete faktaopplysninger og faktiske forhold. Dette gjer til at fakta og fiksjon smeltes sammen i teksten. Boka innehar detaljer i faktaopplysningene som gjer at ein trur på resten av historia også. Som f.eks at sesongene hadde 42 kamper i toppdivisjonen i England den gang, eller at Peter Shilton debuterte for Leicester mot Everton i 1966.

Sjølv om fotballspillerens karriere og store høgdepunkt er essensen i historiene, så kjem Jacobsen også inn på andre tematikker. Som oppvekst, samfunnsmessige utfordringer, skilnaden på fattig og rik, og ikkje minst fleire tragiske hendinger som har skjedd i forbindelse med kamper. Som med Heysel og Hillsborough-tragediene. Dette er sterk lesing, og ikkje minst er det skrevet i eit slikt format at ein er til stades og ser det frå eit øyevitnes ståsted.

Klokka 15.06, seks minutter ut i den første omgangen, blåste dommer Ray Lewis i fløyta og stanset kampen. Kenny befant seg ved Liverpoolbenken, et godt stykke unna Lepping Lane, men allikevel var det ikke vanskelig å forstå at noe var galt, veldig galt. Skrikene han hørte var lyden av ren og skjær panikk, og verst av alt, flere av de hjerteskjærende skrikene kom fra små barn. De to lagene ble vinket av banen.

Forfatter har ikkje med den kanskje største av dei alle; nemlig Diego Armando Maradona. Men godeste Maradona er likevel flittig nevnt gjennom historiene til andre spillere. Vinklingen og utfoldelsen er dermed strålende, og som bidrar til at Jacobsen kan plassere utelatte spillere i sentrale posisjoner i historiene. Det er genialt.

Det er ein historie for kvar speler. Det blir nesten som ei novellesamling, der nokre har ein brå slutt. Enkelte stader må ein kjenne til den spesifikke episoden eller hendelsen for å skjønne kva utfallet blir. Ein fin måte å oppretthalde «nerven» på.

Eit spark på ballen. Eit frispark. Eit straffespark. Det er raskt å forklare. Derfor bruker forfatter sin råderett til å gå tilbake i tid og fortelle om f.eks det som har ført dei til den situasjonen dei står i nå. Enten det er oppvekst, fotballkamper eller private seirer. Så innimellom bryter han inn i «nå-tida» igjen for å halde på situasjonen, før han går tilbake i tid og fortsetter si forteljing. Dette fungerer overraskende bra, samtidig som det bygger opp til det ultimate klimakset.

80-talet var det siste tiåret der fotball var fotball og menn var menn. Fotballen som var spelt før pengegaloppen gjorde sitt inntog på 90-talet er idag berre nostalgi. Derfor er det ekstra kjekt å lese og mimre tilbake til den tida da spillere hadde ein reindyrka passion til sitt yrke, og der dei kunne gå fritt rundt i gatene og på barer utan at alle kasta seg over dei. Noko også forfatter legg vekt på i fleire av sine historier.

Formidlingsevnen er noko Geir Jacobsen behersker til det fulle. Dei små detaljene, dei små orda som gjer til at ein formelig kan kjenne lukta av gras, høyre bruset fra tribunen og føle knottene bore seg inn i leggen etter ein takling frå ein motspeler. Og nettopp dette med dei små litterære detaljer i teksten gjer til at det visuelle dermed slår inn hos lesaren utan at ein må overtenke eller projisere eit anna bilete enn det forfatter maler.

Adrenalinet rant ut av beina hans og videre ned i gresset. Alle lydene forsvant. Langt inne i brystet kjente han hjertet slå tunge og slakke slag. Det lød som et slepende, gammelt diesellokomotiv, som om alt av ham var i ferd med å stoppe opp. Gjennom blanke øyne og betonggrå røyk skimtet han en verden som var i ferd med å falle fullstendig i grus.
Fra nå av ville ingenting lenger bli det samme.
Ingenting.

Eg kjente raskt igjen språket frå romanen «Lyst mørke», som Jacobsen fortjent vann Årets Ulest med tilbake i 2021. Sjølv om han denne gongen skriv om fotball og har faktabaserte skildringer, så er det likevel den litterære stemmen hans som gir gjenklang i teksten. Det er ein sann fryd å lese.

Ein bør nok ha ein viss fotballinteresse og kjenne att perioden før pengegaloppen, for å få fullt utbytte av boka. Til gjengjeld får du i bøtter og spann av nostalgiske kamper, spillere og situasjoner.

Det er eit strålende etterord/epilog som oppsummerer den enkeltes liv etter karrieren og kva dei har gjort etter at det siste fløytesignalet lød fra deira spillerkarriere. Dette er ein verdig og god oppsummering som avslutter ei mimrestund og lesefest utan sidestykke.

«Drømmelaget» er eit nostalgisk tilbakeblikk på spillere, kamper og situasjoner frå 80-talet. Med sitt eminente språk og auge for små litterære detaljer, har Geir Jacobsen bevist at den kritikerroste debutromanen hans, «Lyst mørke», ikkje berre var eit blaff. Dette er ein forfatter som definitivt bør legges merke til. Og for alle fotballglade lesere der ute; Årets beste fotballbok er herved servert!

TERNINGKAST: 6