Bokblogger

Ein kontrafaktisk roman frå den andre amerikanske borgerkrig som foregår i 2031.

• Norsk tittel: Hjertet har flere enn fire kamre
• Forfatter: Jon Ewo
• Sjanger: Roman
• Antall sider: 213
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Liv Forlag

Jon Ewo (Født 1957) er utdanna bibliotekar, og har blant anna jobba som manuskonsulent, redaktør og forlegger. Ewo debuterte som forfatter i 1986 med novellesamlinga «Det sies at oktober er en fin måned». Sidan den gong har han utgitt rundt 140 bøker i forskjellige sjangrer og aldersgrupper. Men det er fyrst og fremst for barn og unge han har gitt ut flest bøker. Han har hatt suksess i utlandet og har vunnet både norske ut utenlandske priser for sine bøker.

Hjertet har flere enn fire kamre er en kontrafaktisk roman fra den andre amerikanske borgerkrig. Sommeren 2031 dekker den garvede NRK-korrespondenten Marion Hvitstein krigen. Den utkjempes mellom den evangelikale opprøreren Umpire Galasses og den sittende demokratiske presidenten Samuel Cartland-Wright. Sammen med sjåføren og crewet sitt havner hun midt i en rekke dramatiske begivenheter. Skildringen av borgerkrigen og en uventet kjærlighetshistorie gjør dette til en spennende roman fra et polarisert USA.

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Hjertet har flere enn fire kamre».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein kontrafaktisk roman som er lagt til fremtida, og den havner derfor også litt innenfor den futuriske sjangeren.

Året et 2031, og det er brutt ut borgerkrig i USA. NRK-korrespondenten, Marion Hvitsten, og hennes team dekker krigen. Ho strekk seg langt for å formidle nyhetsbiletet ut til Noreg og resten av verda. Det oppstår mange dramatiske og livstruende situasjoner, og midt oppi dette så oppstår det ein uventet kjærleikshistorie.

Demokratene har hatt president gjennom to valgperioder og det har ført USA ut i urolege tider. Uroen starta særskilt i 2029, og nå to år etter så utkjemper den demokratiske presidenten Samuel Cartland-Wright og den evangelikale opprøreren Umpire Galasses ein blodig krig om maktposisjonen i USA. Personer vert henretta på åpen gate, og det er ikkje noko hyggeleg bilete forfatteren teiknar.

Hovedkarakteren er Marion Hvitsten. 50 år gamal norsk krigsreporter, som har rapportert frå fleire krigsherja område. Ho er erfaren og veit kva vegar ho må ta for å komme til kjernen, men for å nå dit må ho ofre liv og helse. Som den fyrste utenlandske reporteren får ho i havn ein avtale om eit intervju med den radikale kristen-konservative opprøreren Umpire Galasses. Men for å komme til møtestedet må ho gjennom fleire konfliktfylte områder. Noko som skal setja både ho og hennes team på fleire prøver.

Ein anna fremtredende karakter er crew-medlemmet Peter Hertzer. Han har hatt ei brokete fortid, der foreldra var nudister og med i ei sekt. Allereie som 15 åring braut han med foreldra og reiste ut i verda, og havna blant anna på eit munkekloster. Alt dette har vert med på å forme han som menneske, men har han kommet styrket ut av det?

Det tar litt tid å komme skikkelig inn i boka og språket, for her må ein lese både det som står i teksten og det som ligg mellom linjene. Det handler om det politiske systemet i USA, om fortida og om vegen videre fram til borgerkrigen i 2031.

Radikaliserte grupper med utspring i den mest konservative delen av republikanske velgere forsøkte et statskupp samme år, men mislyktes. I skuffelse over de to store partienes mangel på handlekraft, samlet pastor Eddie Blake de fleste lavkirkelige kristne menigheter til en bevegelse de kalte CSA – Confederate States of America. De proklamerte at de forkastet de gamle partiene og sto for det de kalte «en tredje vei».

Eg synes at nokre av dei dramatiske scenene vert litt rotete. Eg mista fort oversikten på det som skjer, og måtte lese setninger fleire gonger for å skjønne situasjonen. Igjen kommer dette med at forfatter utfordrer leseren inn. For det er ingen lettlest bok, i den forstand at det er storpolitikken i USA som ligg til grunn for historia. Det er masse som skjer samtidig, og samstundes tar forfatter oss med tilbake og viser oss bakteppet for borgerkrigen.

Persongalleriet er ganske snevert, noko som gjer at forfatter kan bruke meir tid på å grave litt i fortid og skape eit meir nyansert bilete av karakterene. Det synes eg han klarer fint, og særskilt Marion er ein karakter som er innfløkt. Ho er «mannen» i teamet, den som stikker hovudet fram, den som tar avgjørelsene og den som står fram når nøden er størst. Rakrygga og sta som eit esel gjer ho alt for å bringe nyheter ut til verda. Koste kva det koste vil. Men når kjærleiken slår ned i ho som lyn frå klar himmel.. Då får me oppleve ei anna side ved ho, og som viser at mennesker er komplekst sammensatte vesener. I krig og kjærleik er alt tillatt, men kva skjer egentleg med eit menneske når behovet for å gjere ein god jobb er større enn å finne kjærleiken?

Marion går mot ham til hagleløpet stanger henne i brystbeinet og hun ser den hissige blodåren banke i tinningen hans. Det går en mumling mellom mennene. Vanskelig å si om det er beundring eller sinne.

Kapitlene er lange i starten. Etterkvart som tempoet økes og ting byrjar å skje så kjem kapitlene som perler på ein snor. Me fylgjer fleire personer parallelt, og kvart kapittel følges av ein konkret person. Dette vises ved overskrift og i så måte oversiktlig. Eg liker denne måten å fortelje historie på, all den tid me får sjå fleire sider av samme sak. Det er også etterkvart cliffhangere som pirrer nysgjerrigheten.

Innimellom all krig og elendighet blomstrer ein kjærleikshistorie opp. Med skildringer rundt seksualitet og skam, så kjem ein tett innpå denne historia. Det handler om å våge å føle på følelsene sine og å være ærleg med seg sjølv og sin makker om nettopp dette. Men i pressede situasjoner, midt oppi ein intens borgerkrig, så blir ting fort snudd på hovudet. For det er ikkje berre i omgivelsene det er krig, også i Marions indre oppstår det ein krig der det kanskje ikkje finnes nokon vinnere.

Marion har aldri knekt koden som gjør henne i stand til å elske den hun begjærer og begjære den hun elsker. Livet har til nå vært et flerleddet tog hvor hun beveger seg bakover, vogn for vogn, mot en ende som en gang vil være avslutningen.

Det er til tider eit heftig innhald med kaldblodige drap og skildringer av krigens brutale side. Ewo legg ikkje noko mellom for å skape eit realistisk bilete av brutaliteten som oppstår.

Forfatter virker å ha stålkontroll på den amerikanske politikken, og har gjort ein god research rundt dette, og dens videre utvikling frå særskilt Trump si tid og frem til 2031.

Det er ein salig blanding av krig, storpolitikk, kjærleik og iherdig journalistikkarbeid. Til tross for enkelte langdryge utgreiinger, så er språket solid og etterkvart røskes leseren opp frå sin bedagelige posisjon og kjem historia i møte med iver og nysgjerrighet for korleis det heile ender.

«Hjertet har flere enn fire kamre» er ein interessant og godt skrevet kontrafaktisk roman. Forfatter Jon Ewo skildrer eit spennende bilete på eit USA som er på vide veger politisk. I krig og kjærleik kan alt skje, og det viser han i denne boka.

TERNINGKAST: 4+