Bokblogger

Ei sakprosa bok som passer utmerket til norsk-pakistanske unge og ungdom som vil vite meir om sine forfedre sitt liv.

• Norsk tittel: Little Norway
• Forfatter: Noshin Saghir
• Sjanger: Sakprosa, Ungdom
• Antall sider: 244
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: CreAlea Forlag

Noshin Saghir har over 20 års erfaring som journalist i magasiner og aviser, og ho har blant anna vert pressekontakt for Bollywoodfestivalen i fire år. «Little Norway» som vart utgitt i 2023 er hennes fyrste sakprosabok for barn og unge.

De fleste norsk-pakistanere kommer fra landsbyer rundt Kharian i Punjab provinsen i Pakistan. Derfor kalles den på folkemunne for Little Norway. I 2023 er det over 55 år siden de første pakistanerne innvandret til Norge på slutten av 1960-tallet. Jeg skriver om innvandringshistorien, men også om kvinnekampen, deltakelsen i første og andre verdenskrig og innsatsen på grasrotnivået på landsbyene for å forbedre levestandarden. I boken er det historien om Chaudhary Nek Alam, mannen som hjalp pakistanerne med å reise til Norge. En ser gjennom historien hvordan et menneske kan bidra til å endre et samfunn. Leserne får vite om hvor tøft det var for de som utvandret, hvorfor de valgte å reise til Norge, hvilke utfordringer de møtte underveis og da de kom frem. Jeg viser også hvordan de forvandlet et fattig sted om til et av de rikeste distriktene i Pakistan. Gjennom boken vil leserne få nye erkjennelser om den pakistanske innvandringen til Norge.

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Little Norway».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ei sakprosabok for eldre barn og ungdom, der forfatter tar for seg blant anna innvandring og utvandringshistorien til pakistanere, og deres reise til Noreg.

Saghir vil med denne boka formidle historien om forfedrene til den nye generasjonen av norsk-pakistanske barn og ungdom. Kvifor flytta dei f.eks til Noreg? Forfatter er også inne på temaer som kvinnekamp, fyrste og andre verdskrig og migrasjonshistorien i Pakistan.

På mange måter er dette ein sjølvbiografi og eit reisebrev frå forfatter. Me fylgjer ho gjennom sin reise i Pakistan, og ho tar oss med tilbake til sine forfedre og deira kamp for å blant anna forbedre levestandard.

Boka innehar ein del bileter, der det fyrst og fremst er familiebilete. I og med at dette er ein barne og ungdomsbok, så er det greit å ha innslag av bilete for å stykke opp sidene innimellom.

Saghir skriv om si eiga slekt. Her har ho med navn og slektskap, noko eg fant litt merkverdig. For ein utenforstående så er det ikkje interessant kva «mannen til min mors kusine» heiter eller om slektskapet. Dette stopper opp ein underbyggende progresjon i teksten. Og slik er det dessverre ein del av gjennom boka. Dette kan sjølvsagt ha med kulturforskjeller å gjere, men for meg så vart det uinteressant. Eg vil lese om kultur, om tradisjoner og om historien til landet, og ikkje om folk langt ute i slekta til ein framand person.

Mannen til eldste søsteren til faren min og broren hans, var noen av de første mennene fra landsbyen som dro til England. De ville at konene skulle følge etter. Storesøsteren til faren min, svigerinnen og datteren hennes, tok derfor toget fra Kharian og overnattet på hotell.

Eg likte måten forfatter tar oss med inn i ritualene rundt eit pakistansk bryllup. Dette er både interessant og lærerikt, uavhengig av nasjonalitet og tilhørighet.

Boka er fyrst og fremst for norsk-pakistanere som vil lære litt om kva generasjoner før dei har gått gjennom, og om deira kultur. I så måte er det nok ein langt meir spennende bok for denne målgruppa.

Det er ein del ord og uttrykk som er skrevet på pakistansk, men her er forfatter flink til å forklare kva dette tyder på norsk i parentes like etterpå. Me får ein kort innføring i politikk og i levesett og standard når dei fyrste innvandrerne kom til Noreg på 1960-talet. Her får me ein fin innføring om kvifor så mange valgte å reise frå landet sitt og prøve lykken i utlandet, og då særskilt Noreg.

Det handler også ein del om rasisme. Om mobbing som går ut over skulearbeid, og til slutt fører til skulking. Dette er vel dessverre like relevant den dag i dag, og viser at samfunnet ikkje nødvendigvis har utviklet seg på alle områder. Her skriv forfatter også om inkludering og felles toleranse. Saghir skildrer også Ramadan og id-feiring.

Etter å ha blitt mobbet daglig i en periode, var jeg langt nede og et nervevrak som tok lett til tårer. Ingen hjalp meg og jeg turte ikke å ai det til noen heller. Da skjedde det noe med meg. Raseriet mot mobberne hadde sakte men sikkert vokst seg større inni meg.

Eg synes oppsettet i boka passar målgruppa med gode avsnitt og korte inndelinger og setninger. Språket er bra og forfatter har gode utgreiinger og er flink til å forklare ord og uttrykk.

Saghir trekk særskilt fram historien om sin eiga oldefar. Livet bestod av fattigdom, og ho skriv om vegen ut av det. Oldefaren var ein foregangsfigur i lokalsamfunnet, og er derfor ein person som er viktig å ha med for å vise kva denne generasjonen opplevde og måtte gjennom for at dagens generasjon har betre levevilkår enn for nokre tiår bak i tid.

Han utvandret aldri selv til utlandet, i likhet med mange eldre i landsbyene. Men de nøt godt av pengene som de som utvandret sendte hjem. Pengene bidro til å gjøre livet i landsbyen bedre for de gjenværende. Gjennom hans historie ønsker jeg å vise hvordan pakistanere skaffet penger, fikk motivasjon, kunnskap og nettverk som førte til at de deo til Vesten og til Norge.

Innimellom vert detaljene rundt slektskap så detaljerte at noko av bodskapet drukner i teksten. Idèen rundt boka er god, og det er mange som vil få stor glede av den. Det er det overhodet ingen tvil om. For min eiga del vart det litt for stor avstand mellom det som var interessant og ikkje. Å lese om levekår, samfunn, oppvekstmiljø, skulegang og ritualer rundt dødsfall og giftermål var meget interessant.

«Little Norway» treff målgruppa godt, og mange vil finne stor nytteverdi i innhaldet. Noshin Saghir har skrevet ei bok som ho sjølv sakna når ho var ungdom, så her bør norsk-pakistanske barn og unge kjenne sin besøkelsestid og sjekke ut denne.

TERNINGKAST: 3