Bokblogger

Fortsettelsen på den kritikerroste serien om barnehjemsbarna.

• Norsk tittel: Skammens mødre 4 – Ingrids valg
• Forfatter: Anita Østerbø
• Sjanger: Roman, Virkelighet
• Antall sider: 350
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Kagge Forlag

Anita Østerbø er oppvokst i Bergen. Nå bur ho på Tysnes, og har jobbet som lærar fram til ho debuterte som forfattar. Romanen «Skammens mødre» som vart utgitt i 2021, er hennes forfattardebut. Ho gav ut «Tatt av sviket» i 2023, «Frihetens smerte» i 2024, og «Ingrids valg» i 2025 som er frittstående fortsettelser frå salgssuksessen «Skammens Mødre».

Både Ingrid og Bjørn, Bente, Sølvi og Ove har livstraumer de bærer med seg som følge av barndommens utfordringer. Den urett som ble begått mot mødrene deres, fedrenes svik og samfunnets unnfallenhet og overgrep, preger dem som voksne. Likevel har de etter mye strev tilkjempet seg verdige og frie liv. Men hva skjer når kjærligheten fører med seg umulige valg? Når den ene eller andres barn blir skadelidende – eller lykken selv må ofres? Og hvilket ansvar hviler på gamle venner når én i flokken går til grunne? I Ingrids valg får leseren følge både venninnegjengen fra seriens start og barna deres videre i kampen for oppreisning og et godt liv. Og selv om tilværelsen deres er utfordrende, er den også fylt av medmenneskelighet og kjærlighet – og et viktig valg om å gå inn i vår tid med hevet hode.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Ingrids valg».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er bok nr. 4 i romanserien «Skammens mødre», som også er basert på verkelege hendingar. Det er ein frittstående oppfølger, men sidan me fylgjer dei samme personene, så vil eg anbefale å lese denne serien kronologisk.

I denne boka har me kommet til slutten av 1980-åra. Me fylgjer fortsatt venninnegjengen frå den fyrste boka, men me fylgjer også borna deira, og sågar barnebarn. Livet går sin gang, men dei må leve med ettervirkninger og traumer frå barneåra.

Med tanke på at det er eit rimelig stort karakterregister, så bør ein ha lest dei foregående bøkene. Viss ikkje kan det bli litt voldsomt når alle er samla i ei bok. Forfatter spinn videre på det som skjedde i den forrige boka, og me får vite meir om korleis det går med den enkelte. Både i kjærleikslivet, men også korleis dei har klart seg i livet.

Når hun satt alene på dagtid og leste og var topp motivert for å få noe til, var det lett å tro på seg selv og sine egne argumenter. Da var det lett å tenke at det var hennes liv og hennes kropp og hennes tur til å gjøre noe for seg selv.

Karakterene møter forskjellige skjebner og kjemper ein kamp på kvar sin måte. Det handler blant anna om fosterheim, barnevern, trusler og anking på kva som kan skje med seg sjølv, borna sine og dei ein er glad i.

I denne boka følte eg at det vart ein del fyllstoff som strengt tatt er urelevant for historia. Forfatter kunne nok brukt meir tid på Ingrid og hennes val, framfor å ha med ting som ikkje er av den store interessen i det store og heile biletet.

«Jeg forstår ikke dette med deling…» Sølvi var lettere oppgitt der hun satt med matteboken foran seg. «Når du skal dividere en brøk med en annen, må du bytte om på teller og nevner,» kom det kjapt fra Åshild.

Me fylgjer fleire familier og opp til tre generasjoner innad i ein familie. Dermed vert det ein del personer og relasjoner å holde styr på. Innimellom kan det nok føles som om forfatter biter over for mykje på éin gong, men ho har likevel stålkontroll på navn og slektskap.

Østerbø har lagt inn mange gode cliffhangere. I og med at me fylgjer ein god del personer parallelt, så opprettholdes spenninga og overraskelsesmomentet over fleire kapitler. Dermed vert leselysta også stor.

Hun gikk nærmere for å se, myste mot det uklare bildet og den grønne jakken som lå slengt over en rusten stol utenfor campingvognen… den lignet… det snørte seg til i halsen… Sølvi stod som forstenet.

Det meste av historia foregår på Tysnes og i Bergen, men me er innom blant anna Stord, Sogn og til og med Roma. Miljøskildringene er gode, og eg synes at Østerbø klarer å mane fram følelsen av 80-talet på ein solid og verdig måte.

I dei foregående bøkene har det meste vert retta mot barnevern og fosterheim. I denne boka har karakterene gått videre med livene sine, men det er likevel ikkje fritt for at tankene går tilbake til det dei har vert gjennom. No vil enkelte at rettferdighet skal oppfylles, og media vert trekt inn i langt større grad enn tidligere.

Det er ei fin oppsummering om korleis det har gått i sluttpartiet. Sjølv om det er nokre spørsmål ein kanskje ikkje heilt får svar på, så er det likevel nok til at ein føler at ein har videre hendelsesforløp under «kontroll».

Denne serien er fyrst og fremst viktig og velskrevet. Alenemødre har i mange tiår måtte kjempe sin rett, og mange born havna på barnehjem, og seinere i fosterhjem. Anita Østerbø har med denne serien satt søkelyset på dette og gitt alle mødrene ei stemme.

«Ingrids valg» er ein velskrevet fortsettelse i serien, og gir oss mange svar på dei spørsmåla som har kommet gjennom dei tre foregående bøkene. «Skammens mødre» vil stå att i mange tiår framover som ein viktig historie som nå er nedskrevet gjennom fire bøker i denne serien. Desse bøkene har truffet ei nerve hos folk, og har fått den hyllesten og mottakelsen den fortjener.

TERNINGKAST: 4+