Bokblogger

Strålende roman med eit vidt spekter av særegenheter.

• Norsk tittel: Tall Oaks
• Original tittel: Tall Oaks
• Forfatter: Chris Whitaker
• Sjanger: Roman, Thriller, Krim
• Antall sider: 394
• Utgivelsesår: 2025
• Utgiver: Vigmostad&Bjørke

Chris Whitaker er ein britisk forfatter som debuterte i 2017 med romanen «Tall Oaks». Både denne boka og boka «We Begin at the End» (2020), har mottatt priser og er viden kjent rundt om i verda. Han har også utgitt andre bøker, den seineste var «All the Colours of the Dark» i 2024.

På overflaten fremstår Tall Oaks som en idyllisk småby der alle kjenner hverandre og ingenting skjer. Men da tre år gamle Harry kidnappes, slår fasaden sprekker. Nasjonale medier følger saken fra dag til dag, men til tross for politiets iherdige innsats forblir forsvinningen et mysterium. Tre måneder senere er Harry fortsatt ikke funnet, og den desperate moren Jess og den lokale sheriffen Jim er de eneste som ikke legger saken bak seg. For i Tall Oaks har alle hemmeligheter – også Jess og Jim …

Denne boka er eit leseeksemplar på PDF frå forlaget Vigmostad&Bjørke. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Tall Oaks».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein roman som også beveger seg inn i thrillersjangeren.

3 år gamle Harry vert kidnappa frå si eiga seng, og tre måneder seinere sitter moren, Jessica, fullstendig knust og desperat etter at politiet skal gjere meir for å få hennes elskede sønn trygt tilbake. Den lokale sheriffen, Jim, gjer alt som står i hans makt for å hjelpe moren. Han er besatt av saken, og kommer ikkje til å gi seg før saken er oppklart. Men mange av innbyggerne i Tall Oaks er ikkje like snakkesalige…

Noen visste noe. Noen hadde gjort dette mot Jess, mot Harry.

Dette er eit kinderegg av ei bok. Den er morosam, hjertevarm, spennende og tidvis thrilleraktig. Kidnappingssaka ligger og kaster ein mørk skygge over den lille småbyen, men innbyggerne forsøker å gå videre, sjølv om mange skuler på kvarandre og har sine meininger og tanker om kva som har skjedd. Det er mange originale og artige karakterer som skaper liv i ein i utgangspunktet alvorlig sak.

Et øyeblikk, et flyktig øyeblikk, skulle hun ønske at hun kunne elske ham, virkelig elske ham som om han var den mannen hun skulle ha. Hun skulle ønske at hun ikke syntes han var så irriterende, at hun ikke følte seg lykkeligere når de var fra hverandre, og at hun ikke lengtet etter å reise bakover i tiden og takke høflig nei den første gangen han ba henne ut på middag.

Det er ein del personer og relasjoner å forholde seg til. Sidan det er så bredt spekter av personligheter, så er det enklere å huske kven som er kven. Men forfatter kunne nok med fordel ha variert meir i navnene. Det kan gå litt i surr når ein skal skilje Jeff, Jim, Jared og Jerry i frå kvarandre..

Whitaker hopper fram og tilbake mellom personer og fortel ifrå deira liv og ståsted. Dette fungerer heilt utmerket, og skaper ein nærhet overfor lesar som ein nødvendigvis ikkje får ellers. Han benytter seg av eit lite avsnitt for å skilje mellom personer. Dett fungerer også fint, men når eit nytt avsnitt byrjer på ny side, så misser ein at det er avsnitt og ny person som det fortelles om. Ingen stor ting, men ein vert litt småforvirra i dei fyrste setningene.

Det er tidvis hjerteskjærende å lese om moren til den forsvunne Harry som drukner sine sorger i alkohol, medikamenter og mannfolk. Smerten forsvinn litt når ein påfører seg sjølv smerte, ser ut til å være tankegangen hennes. Sakte, men sikker forsvinn ho inn i denne kvardagen og bryter seg sjølv meir og meir ned. Sheriffen forsøker å forbarme seg over ho, og hjelpe ho opp til overflata att. Men korleis kan ein trøste ei mor som har opplevd det verste ei mor kan oppleve? Her er Whitaker virkelig god når han skildrer denne karakteren og det ho går gjennom.

Karakterene er bokas store styrke. Me møter f.eks Manny og Abel. To ungdommer som tar på seg gangster-omdømme og skal gjere oppdrag i den lille byen, sterkt motivert av filmen «Gudfaren». Berre at Abel ikkje får lov til å gå i dress av moren, og Manny må kjøre rundt i ein gul Fiesta. Eit herleg syn. Me møter også Jerry, som er ein 35 år gammel mann som har vert mobbeoffer i alle år. Han bur med moren som snakker ham ned, og dette er ein karakter som ein får stor empati med. Dei fleste karakterene har særegenheter og er skakkjørte på kvar sin måte. Det er også sjukdom og psykisk smerte på fleire plan som råder over fleire av dei.

Jerry hadde aldri vært på noen date, aldri kysset en jente, ikke engang holdt en i hånden. Moren sa han tidsnok ville møte den rette jenta, en som ville bli glad i ham for hvem han var, ikke for utseendet hans. Han trengte en som ham, «litt treg», hadde hun sagt.

Eg liker sammensetningen av karakterene til tross for alvorlighetsgraden i romanen. Men kidnappingssaken er moren sin smerte, for dei andre innbyggerne går livet videre. Og slik er det ofte når det har gått ei tid og kvardagen kjem tilbake. Tilbake sit den involverte parten knust, medan livet går videre utenfor stovevinduet. Whitaker treff blink med si historie og den har eit innhald som viser heile spekteret av personligheter og følelser.

Det er fornøyelig lesning og ein gleder seg til å setje seg ned for å lese. Historia tar stadig nye vendinger, og krimelementet i romanen er velskrevet og under stadig utvikling i bakgrunnen. Forfatter legg ut enkelte spor her og der, utan å avsløre for mykje.

Det er eit strålende språk og dialogføring i boka. Historia er godt oppbygt, og inneheld fleire element av psykisk helse og hemmeligheter. Når Whitaker krydrer det heile med særegne og karismatiske karakterer som er skakkjørte på kvar sin måte, så er dette ein roman som legg seg heilt i toppsjiktet.

«Tall Oaks» er ein drivende god roman med thrilleraktig krimelement. Den innehar humor, hjertevarme, råskap, fortvilelse, redsel, håpløshet, mismot og eit håp om at ting skal ordne seg til slutt. Spekteret er stort både i karaktersettingen og i historia, og Whitaker utfører dette nærest til perfeksjon. Rett og slett ein knakende god roman!

TERNINGKAST: 5+