Bokblogger

Ein velskrevet biografi om stemmen fra Paris, nemlig Gidske Anderson.

• Norsk Tittel: Stemmen fra Paris
• Forfattere: Alf Ole Ask & Elin Sørsdahl
• Sjanger: Dokumentar, Biografi
• Antall sider: 339
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Svein Sandnes Bokforlag

Alf Ole Ask (Født 1958) er EU-korrespondent for nettavisa Energi og Klima. Han har utgitt ei rekke med dokumentar-bøker.
Elin Sørsdahl (Født 1963) er TV2s Europa-journalist med bustad i Brussel. Saman med Ask gav dei ut boka «Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa» i 2017, og fulgte opp med «Stemmen fra Paris» i 2023.

Gidske Anderson ble for nordmenn flest kjent som «Stemmen fra Paris». Hun fikk sitt journalistiske gjennombrudd som korrespondent for Arbeiderbladet og som frilanser for NRK. Senere ble hun ansatt som NRKs første kvinnelige utenrikskorrespondent. Mer ukjent var hennes oppvekst som et vanskjøttet barn i en kunstnerfamilie.
Under krigen deltok hun i kommunistenes motstandskamp mot nazistene, blant annet ved produksjon og distribusjon av illegale aviser. Hun fortsatte etter okkupasjonen som journalist i Friheten. Hun hadde imidlertid en sterk utferdstrang, og levde etter hvert som ung bohemdronning på ikoniske caféer i Paris.
Hun vanket i de samme kretser som Jean-Paul Sartre og Simon de Beauvoir. I dette bohem-miljøet fikk hun et nært forhold til amerikaneren James Baldwin, som ble en av USAs mest kjente forfattere. Ifølge Baldwin var Gidske avgjørende for at han overlevde de første vanskelige årene i Paris.
Som utenriksjournalist gjenfortalte Gidske Anderson ofte vanlige folks historier, også fra politiske konfliktområder. Samtidig var hun en skarp politisk analytiker, og etter hvert en bestselgende forfatter. Hun var tett på de dramatiske hendelsene i Europa etter andre verdenskrig. Fra oppløsningen av det franske koloniveldet til kald krig og den norske EU-kampen i 1972, hvor hun som en innbitt europeer kjempet for norsk medlemskap.
Hun ble etter hvert en betydningsfull bakspiller i Arbeiderpartiet, tett på dem som styrte landet. hun spilte blant annet en aktiv rolle i debatten om å avvikle NRK-monopolet. Og hun ble erter mye dramatikk valgt inn i Nobelkomiteen, der hun i sin tid som leder fikk gutt fredsprisen til Mikhail Gorbatsjov.
Etter et mislykket ekteskap, fant hun een store kjærligheten med Norges første kvinnelige ambassadør, Kirsten Ohm.

Denne boka er eit leseeksemplar frå forfatter. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Stemmen fra Paris»

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein biografi om Gidske Anderson, som var bohemdronning, journalist og Nobel-topp. Og ikkje minst var ho stemmen fra Paris.

Dei to forfatterne kjente Anderson kun gjennom mediene. Så kvifor skrive ein biografi om ein person dei egentlig ikkje kjente? Når boka nå er ferdiglest så skjønner eg kvifor. Gidske Anderson har vært ein person som har opplevd mykje, hatt stor innflytelse på journalistikken og hadde ein sterk personlighet som har satt sine spor overalt. Gjennom arkiver i Noreg, USA, Danmark og Frankrike, samt fleire bæreposer med brev og dokumenter frå Anderson sin niese og nevø, har Ask og Sørsdahl klart å skape eit heilhetsbilete av livet hennes og me vert kjent med personen Gidske Anderson.

Det er ikkje all verden med informasjon frå oppveksten, men det som er nevnt er blant anna at Gidske var eit uønska barn, og ho vaks opp i trange kår der utroskap og drikking prega ekteskapet til foreldra. Dei flytta frå stad til stad og ein kan lesa mellom linjene at dette var eit usunt ekteskap og ein dysfunksjonell familie. Dette har nok prega ho som person, og ho virka som ei uroleg sjel som ville ha liv rundt seg, og ikkje minst det store ønske av å legge Oslo og oppveksten bak seg.

Frå Gidske er 18 år og utover så virker det som informasjonsflyten om hennes liv tar seg kraftig opp. Her får me mer utfyllende informasjon og me får ta del i hennes syn og tanker gjennom dagbøker og personer som var rundt ho.

Det er ingen bilete eller foto i boka. Derimot er det skildringer av bilete som forfatterne har hatt tilgong til. Eg skulle gjerne sett at enkelte bilete var med for å gi eit riktig inntrykk av Gidske Anderson og for å dele opp boka litt.
Noter står bak i boka og er fordelt etter kapitler, som er ein oversiktlig og fin måte å løyse det på.

På passfotoet smiler hun skjevt og plirer med øynene. Det ser ut som om hun trekker dem litt sammen. Øynene er karakterisert som blå i kolonnen for farge og håret som blondt. Håret er delvis gjemt under hodeplagget som allerede er hennes varemerke, den sorte alpeluen. Luen er trukket bakover slik at hele pannen og hårfestet synes.

Ho var på mange måte ein pioner på sitt område og banet vei for fleire kvinner i utenrikskorrespondansen på sikt. Frå å reise rundt i Skandinavia fylgjer me ho på si reise ut i Europa, der ho lever bohemlivet til fulle. Etterkvart skal ho få ein viktig rolle i norsk journalistikk, og derfra ser ho seg ikkje attende. Stemma hennes vert høyrt, og ho får stadig større og viktigere roller. Og me får ta del i alle desse øyeblikka, og alle opp- og nedturene frå kjærleikslivet, arbeidslivet og livet generelt. Frå sjukdom til sorg og sakn. Frå å tigge om penger til å overleve kvardagen til ho er ein kjendis. Frå den gryende kjærleiken til sin ektemann og til ho møter sin store kjærleik i Kirsten Ohm. Alt er med og det er velskrevet og oversiktlig.

Der det er mindre utfyllende stoff om hovedpersonen, så skriv forfatterne meir generelt rundt saker og samfunn i det tidsperspektivet. Dette fungerer utmerket, og skaper ein følelse av å bli satt godt inn i det livet og samfunnssynet som var å oppspore i det tidsrommet. På denne måten kan ein også enklere setje seg inn i det livet Anderson levde.

Enkelte ord og uttrykk er behørig skildra med gode utgreiinger. Det er både lærerikt og opplysende. Som f.eks kva som ligg bak uttrykket bohem.

Uttrykket bohem er uløselig knyttet til det franske, både språklig og som uttrykk for en livsstil. En bohem kan defineres som en person, som sammen med andre kunstnere, forfattere og intellektuelle lever på tvers av gjeldende konvensjoner i et samfunn. Ofte blir de sett på som opprørske, revolusjonære, umoralske, eksentriske eller elitistiske. Selve ordet kommer fra det franske bohémien.

Ein får også gode innføringer i livene til dei viktigste personene i Gidskes liv. Som med James Baldwin og Kristin Ohm. To personer som på kvar sin måte satte store avtrykk i livet hennes. Ved å gjere nettopp dette, så skjønner eg som lesar meir kvifor desse personene vart tett knytta til ho, og omvendt.

Ein og anna plassen så overkompenserer nok Ask og Sørsdahl litt vèl masse der dei har detaljerte skildringer frå ei reise eller lignande. Ikkje alt er like relevant for lesar, og noko virker dermed som fyllstoff.

Det er logisk nok ein god del politikk. Men det bikker aldri over til det kjedsommelige all den tid det er livet til Gidske Anderson som er i fokus. Det er eit fascinerende liv ho har levd, og ho har reist rundt og opplevd mykje og truffet på mange karismatiske personer og kjendiser.

Boka er velskrevet, der me slaviske fylgjer livet hennar gjennom alle dei viktigste opp- og nedturene. Det er dermed ein interessant og utfyllande biografi om ei dame som mange nok har høyrt om, men som få har all verden av kjennskap til. Gjennom denne boka vert me kjent med personen, bohemen og journalisten som ho var.

Hun var den unge glødende kommunisten, som ble en fri sjel og som aldri helt passet inn i Norge. Ikke bare fordi hun var en svoren europeer. Hun passet ikke helt inn i «de stores verden» heller. Det var ikke på de store scenene eller i auditoriene hun briljerte. Gidske var lite vant med de formelle sidene som preget et verv som leder av Nobelkomiteen. I den sammenhengen var hun norsk og tilbakeholden. Hun var noe så unikt som en person som lyttet.

«Stemmen fra Paris» er ein velskrevet biografi om ei interessant og spennende dame som har opplevd mykje gjennom sitt liv og sin karriere. Stor honnør til Alf Ole Ask og Elin Sørsdahl som har klart å skrive så utfyllende ut fra eit begrensa kjeldearkiv. Dette er ei bok heilt i Gidske Anderson sin ånd.

TERNINGKAST: 5