Bokblogger

Ein god start på ein ny fantasy-serie for eldre born og ungdom.

• Norsk tittel: Det står skrevet i tre steiner
• Forfatter: Jon Ewo
• Sjanger: Fantasy, Roman, Ungdom
• Antall sider: 201
• Utgivelsesår: 2024
• Utgiver: Liv Forlag

Jon Ewo (Født 1957) er utdanna bibliotekar, og har blant anna jobba som manuskonsulent, redaktør og forlegger. Ewo debuterte som forfatter i 1986 med novellesamlinga «Det sies at oktober er en fin måned». Sidan den gong har han utgitt rundt 140 bøker i forskjellige sjangrer og aldersgrupper. Men det er fyrst og fremst for barn og unge han har gitt ut flest bøker. Han har hatt suksess i utlandet og har vunnet både norske ut utenlandske priser for sine bøker.

Linn Greve, som er nesten 13 år, har helt siden hun var åtte år følt seg utenfor. Både blant familien og andre mennesker. Nå er hun blitt kjent med Sunniva som er så annerledes. Eller er hun egentlig det? Sunniva gir henne ideer og håp om at det finnes andre måter å leve på, men Linn klarer ikke helt å forstå hva det er Sunniva stadig hinter om. Og alt blir enda merkeligere da hun møter prins Nattstjerne og Gellir inni fjellet …

Denne boka er eit leseeksemplar frå Forlagshuset i Vestfold. Eg er på ingen måte påverka av dette, og har skrevet min egen subjektive vurdering av «Det står skrevet i tre steiner».

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er fyrste bok i ein ny romanserie med sterke fantasy-element, og har unge og ungdom som målgruppe.

Unge Linn Greve har følt seg annerledes enn dei andre på sin eiga alder. Ho er høgsensitiv og ser ting ingen andre ser. Så møter ho Sunniva. Ei jente som forstår ho, og som ser det samme som ho. Men kva for baktanker er det Sunniva eigentleg har, og kven er denne mannen inni fjellet ho stadig møter på..?

Dette er del 1 og 2 i Byttingserien, som blant anna handler om hulderfolket. Boka starter som ein hvilken som helst anna roman, men går etterkvart meir og meir over i fantasy-sjangeren.

Jeg-personen i boka er snart 13 år gamle Linn. Ho elsker å drive med buldring, som er ein form for klatresport. I dette miljøet får ho fred frå sine mobbere, og ho må bruke tankene sine på å konsentrere seg om klatring. Eit avbrekk frå kvardagen med andre ord. Linn har ingen vener på skulen, og Billie og gjengen driv med fysisk og psykisk mobbing av ho. Det er vondt å lese om, og ein byrjer å lure på kvar dei vaksne og ansvarlige for oppvekstmiljøet på skulen har tatt vegen, når dei ikkje grip inn i så åpenlys mobbing….

«Du er nesten like pen som meg», sa hun og strøk meg over håret. «Ja, bortsett fra det flisete håret og kvisene på halsen. Og forresten – du burde gjøre noe med de øyenbrynene dine. Har du sett deg selv i speilet i det siste?».

Gjennom klatresporten vert ho kjent med den eit år eldre Sunniva. Dei vert fort bestevener, og dei skjønar kvarandre på eit heilt anna plan enn det andre ville ha gjort. Det er nesten som det er noko mystisk med Sunniva, utan at ein heilt klarer å setja fingen på kva. To ensomme sjeler er det hvertfall.

Det skal etterkvart vise seg at Linn har eit heilt spesielt oppdrag framfor seg. Eit oppdrag som krever alt av ho, og som kan setja ho og andre i fare. Plutseleg kjem det inn ord som «manna», og navn som Gellir og prins Nattstjerne. Det er nå forfatter byrjer å bevege seg over i fantasy-sjangeren. Ein sjanger han ser ut til å mestre på ein god måte.

Ewo nytter naturelement som ein forankring i historia. Dette er eit trygt valg, sidan det er noko alle kan assosiere seg med, og sidan naturen står fjellstøtt år etter år og gjennom liv og død.

Dei aller fleste har nok på eit eller anna tidspunkt i livet følt på å ikkje vere god nok, ikkje finne sin plass i omgivandene og dermed føle seg utilpass og til overs. Dette synes eg forfatter speler veldig godt på. Det er ein gjenkjennelse i teksten, sjølv om det føles fremmed.

Voksne syntes alltid noe var galt med meg. Jeg var et problem ingen klarte å løse. Jeg var en firkant i en verden hvor det bare var plass til rundinger.

Det er ein lineær historie som vert fortalt utan nokon form for bi-historie. Enkel i all sin prakt, og lesar har kun ein ting å konsentrere seg om, nemlig historia. Universet utvikler seg stadig, og det skjer ting både i friluft, inni fjell og under jorda. Her vert det både troll, underjordiske folk og skjeletter. Ewo speler på heile hulderregisteret og den norske overtroa med både troll og underjordiske folk. Det kan med andre ord verta ein storslagen serie etterkvart. Alt ligg hvertfall til rett for det, så fremt ikkje forfatter gaper over for masse.

Forfatter nytter seg av og til av friheten til å pynte på ting for å få det til å passe med historia, men det er lov, og særskilt i fantasy-sjangeren så slepp ein lettere unna med det.

På det medmenneskelige planet slår realismen inn med forelskelse, mobbing, uvennskap, sjalusi, og det å føle seg oversett og aldri god nok for omgivnadene. Vekslinga mellom roman og fantasy skjer gradvis, men sjølv om fantasy-elementa overtar meir og meir av historia, så held Ewo likevel fast på det grunnleggende. Dette kan vere eit viktig element for unge lesere som er relativt ferske i fantasy-sjangeren. I denne boka vert dei sakte, men sikkert, introdusert for sjangeren på ein enkel og fin måte.

Språket er godt, og det er relativt få karakterer med i boka. Dette, i samspel med ein lineær historie, gjer til at den vert lettlest. Lengda på kapitlene varierer ein del, men med gode cliffhangere og overraskende vendinger her og der, så gløymer ein litt tid og stad.

Jeg lot tre av steinene falle ut i hånda mi. Den første hadde et tegn som lignet en sopp, den andre en prikk omringet av mange prikker og den siste en pil som pekte mot høyre.

«Det står skrevet i tre steiner» er starten på ein ny fantasyroman-serie for ungdom. Den innehar alle element for å lykkes, og Jon Ewo har lagt grunnlaget for resten av historia med denne boka. Ein flott start på ein interessant og annleis forteljing, og som trekk fram den urnorske overtrua.

TERNINGKAST: 4+