Bokblogger

Bok nr 14 om Ole Vik.

• Norsk tittel: Skjebnedøgn
• Forfatter: Jørgen Jæger
• Sjanger: Krim
• Antall sider: 414
• Utgivelsesår: 2023
• Utgiver: Bonnier Norsk Forlag

Jørgen Jæger (Født 1946) er ein velkjent norsk krimforfatter, som debuterte tilbake i 2003 med krimromanen «Skyggejakten». Mange av hans bøker er solgt til utlandet, og han har blitt nominert til diverse priser fleire gonger. I 2023 gav han ut «Skjebnedøgn».

Susanne Skogen plages av en truende stalker og etterdønningene fra sitt forrige forhold. En solskinnsdag i juli finner politiet en ukjent, død mann utenfor huset deres – og sønnen til Susanne er sporløst forsvunnet. Samme helg blir lederen for miljøorganisasjonen World Warriors skutt og drept under en demonstrasjon foran Stortinget. Flere av medlemmene i organisasjonen viser seg å være i livsfare. Cecilie Hopen aner en sammenheng, og den nervepirrende jakten
på en nådeløs bakmann begynner. Mens Ole Vik har permisjon for å pleie sin hardt skadde kone, må Cecilie innhente drapsmennene før det er for sent.

I min bokblogg legg eg ut bøker som eg vil anbefale videre til deg som les den. Difor publiserer eg ikkje bokanmeldelser med karakter 3 eller dårligere. Unntaket er viss forfatter/forlag likevel ynskjer dette.

Dette er ein krimroman, og er bok nr 14 i serien om Ole Vik. Den kan leses frittstående, men det er sterke forgreininger til ting som har skjedd i tidlegare bøker.

I denne boka er det Cecilie Hopen som speler hovedrolla, der Ole Vik har permisjon for å være med sin hardt skadde kone. Cecilie får ein særs intrikat sak på bordet, der fleire drap ryster Noreg.
Susanne Skogen vert forfulgt av ein stalker, og må saman med dottera gå i skjul inntil videre. Men er dei trygge der, og kven var egentlig den drepte mannen som vart funnen utenfor huset deira?

Me er tilbake i Fjellberghavn, ei lita bygd ved sjøen. Det er sommer og idyllen råder, men den skal fort forsvinne når drap og trusler truer bygda. Jæger er trofast til sine karakterer og stader. Dette skaper ein god atmosfære der leseren føler seg heime frå fyrste stund av, og ein ser at Jæger er trygg på bygda og omgivnadene og dette smitter over på leseren.

Hovedkarakterene er politioverbetjent og leder for etterforskningsseksjonen, Cecilie Hopen, Oda Osberg som er nyansatt i seksjonen, og sjølvsagt gamlelensmannen Ole Vik. Men denne gongen må Ole Vik spele både andre og tredje fiolin i historia. Samtidig så er hans historie den sterkeste og den som verkelig går inn på det medmenneskelige. Ein meget god bi-historie.

Ole klamret seg til håpet. Så kom han i tvil. Hamre hadde jo gitt dem en dyster prognose sist de snakket sammen. Hva hvis den slo til?

Jæger har laga nyhetsoppslag og oppdateringer frå Twitter (nå X), og det skaper ein følelse av realisme og at Jæger printer inn nåtida og viser den store innflytelsen sosiale medier har.

Det er masse som skjer. Parallelle historier som flyt inn i kvarandre og andre som står sjølvstendig. Innimellom følte eg at det vart litt for masse av det gode. Det trudde eg aldri at eg skulle få oppleve i ei krimbok, men det vart litt heseblesende i mine auge. Det vert med andre ord hopping frå situasjon til situasjon.

For dei som ikkje har lest bøker av Jørgen Jæger før, så kan ein nok bli litt overraska over enkelte setningsoppbygninger. Det er uvant, men ein kjem raskt inn i språket hans.

Karakterregisteret er meget solid og treff ytterpunktene godt. Her finn ein hederlige og hyggelige personer, og ein finn sleipe personer med total mangel på empati. Og sjølvsagt kaldblodige drapsmenn som viser null respekt for andre. Politiet, med Cecilie og Oda i spissen innehar også store kontraster seg i mellom, noko som skaper ein fin dynamikk til historia.

Historiene er oppstykkete og skaper eit godt driv, men samtidig så vert det mange bruddstykker. Siden heile historia er innfløkt, så har Jæger lagt inn ei lita «oppsummering» midt inni der for å oppsummere litt. Dette var eit smart valg og han samler med dette nokre tråder og frisker opp minnet til lesar.

Eg likte måten forfatter skildrer følelsesmessige utbrudd, eller mangel på sådan i avhøyrssituasjoner og samtaler med vitner. Her er me flåge på veggen og får ta del i det som skjer.

I denne boka har forfatter vert dyktig til å forklare og utdjupe lover og strafferammer. Samtidig kan enkelte være litt for opptatt av å nevne dette for både siktede og mistenkte, og det føles litt mot sin hensikt til slutt.

«I straffeloven skiller man mellom fire ulike alvorlighetsgrader ved vold, nemlig kroppskrenkelse, grov kroppskrenkelse, kroppsskade og grov kroppsskade. For å ta de to ytterpunktene, så er strafferammen for grov kroppsskade opptil ti års fengsel, og for kroppskrenkelse bot eller fengsel inntil ett år. For begge de to mildeste formene, altså krenkelse og grov krenkelse, kan man oppnå straffefritak hvis krenkelsen gjengjelder særlig provoserende ytringer eller såkalt forutgående fysiske angrep.»

Actionscener er det ein god del av, sjølv om det er etterforskning som er i hovedfokuset. Særskilt éin politiaksjon er rett og slett strålende skildra. Ein les ofte om klisjéer som «at eg holdt pusten medan eg las», og akkurat i denne scenen tok meg sjølv i å holde pusten. Mesterlig scene av Jæger!

Enkelte urealistiske situasjoner oppstår, særskilt når det kjem til videreføring av fortrolig informasjon og personvern. Også personer som ikkje jobber i politet lenger, er innblanda i saken og får innsyn gjennom andre personer.

Cliffhangerne er gode, og dei får deg til å måtte lese både eit og to kapittel til for å finne ut kva som skjer videre, og vipps så fyker både sider og tid avsted.

Hunden bjeffet hysterisk, og et uoversiktlig kaos oppsto idet området nærmest ble omgjort til en krigsskueplass. Så smalt et skudd, og like etter ett til.

Politiet er ingen roboter, og dei både synser og gjer feil. Her treff Jæger innertier. Det skal ikkje gå på skinner. Personer kan og vil gjere feil. Også folk som jobber i politiet. Forfatter glorifiserer på ingen måte sine karakterer, men gjer dei derimot menneskelige.

«Skjebnedøgn» er ein heseblesende krimroman som også speler på det medmenneskelige i ein bi-historie. Plottet er heilstøpt og det kjem stadig overraskinger og tvister som held lesar på pinebenken. Jørgen Jæger har heldigvis enda ikkje gått tom for idéer og gode plott, og måtte det fortsette.

TERNINGKAST: 5